live.
10 Juni 08 / ENGLISH SUMMERRAIN
Jeg har store problemer med å komme meg opp om mårran. Er kanskje ikke så rart, er ingen annen grunn til å stå opp enn det å stå opp i seg selv. I går sov jeg til to. Det er ubrukelig, det. I dag står jeg opp halv ti og tenker det er sol, men så begynner det å regne, og selv om jeg var lei av sol, så er det kjipt at det regner. Jeg drikker te og er trøtt. Det blåser.
9 Juni 08 / SMALLTOWN SUPERSOUND
I dag har Renée og jeg vært på jazzkonsert!
8 Juni 08 / OSLO IS A SMALL (small) TOWN
Akk, de timene jeg har brukt foran den pulten-
med en kaffekopp i hånda og en eurobok foran meg. Med det ene
beinet i senga og det andre under det igjen så det
sovner og jeg må hinke ut på kjøkkenet.
Hente mer kaffe.
Å våkne av heisen.
Rar banking i veggene. Roomies som kommer hjem fra fylla. Vegger så tynne som
matpapir. Operasangeren i kjelleren.
Slowdancing in a burning room.
Mitt rom. Ett år. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Live high - live mighty. Verden
er min lekeplass.
Rute 190, take me home country roads.
Og jeg har enda ikke vært på operaen,
men det gjør ingenting, for til høsten er jeg tilbake igjen og da skal jeg love
det blir årntli' opera på meg!
26 Mai 08 / DETAILS IN THE FABRIC
Calm down - Deep breaths
and get yourself dressed instead
Of running around and pulling all your threads saying
Breaking yourself up
If it's a broken part, replace it
If it's a broken arm, then brace it
If it's a broken heart, then face it
And hold your own - Know your name - And go your own way
And everything will be fine - Everything will be fine
Hang on - Help is on the way
Stay strong - I'm doing everything
Are the details in the fabric
Are the things that make you panic
Are your thoughts results of static cling?
Are the things that make you blow, hell, no reason, go on and scream
If you're shocked it's just the fault of faulty manufacturing.
Yeah, everything will be fine
Everything in no time at all - Everything
Hold your own - And know your name - And go your own way
Are the details in the fabric
Are the things that make you panic
Is it Mother Nature's sewing machine?
Everything will be fine - Everything in no time at all
Hearts will hold
23 Mai 08 / DON'T WORRY - BE HAPPY
Før Cindy i det hele tatt har vurdert å åpne øynene, har jeg drukket tre kopper kaffe, spist frokost og lunsj, gått tur rundt NRK, sett et kvarter av Oprah, hørt gjennom Norges grand prix-bidrag et par ganger - og lest noen hundre sider i den store kloke boken. Nå skal jeg drikke litt mer kaffe, høre gjennom en fransk (eller kanskje spansk) versjon av Don't worry be happy, lese noen hundre sider til i boken og kanskje se en film om den kalde krigen, før Will & Grace og pizza og brus... pause. Så kollokvie. Can't help feeling efficient. Don't worry be happy :)
19 Mai 08 / IT WON'T BE LONG
Det er utrolig mye som frister å gjøre når man sitter og leser til eksamen. Facebook blir plutselig uimotståelig. Klesvask og rydding passer utmerket. Fordi alt er bedre enn å pugge. Men om to uker er det sommeferie og min tid i Kirkeveien 110B ferdig. Det er ganske skummelt. Og vemodig. Osv osv. Og jeg har ikke orden på noe som helst, men jeg tror at det ordner seg. Er overraskende rolig, ulikt meg, men det er fint. Hurra hurra, og hipp hipp, det har vært Søttenemai og jeg har sett kongen. Jeg innrømmer at det var litt stort. Selv om det var dårlig vær. Nå er det mandag. Klokka er snart elleve, jeg koker tre egg. Hører trafikken på ring 2 gjennom mitt åpne vindu, og det er kaldt kaldt kaldt, men jeg har sokker og tepper og lucky we're in love in every way, synger Jason Mraz og Colbie Caillat, og jeg er lucky, men ikke in love, men det gjør ingenting. For jeg har mine samfunnsvitenskapelige tenkemåter, og de opptar all min tid. I'm yours, synger jeg, og leser om forholdet mellom forsker og forskningsobjekt... We're just one big family. Én stor primærgruppe.
07 Mai 08 / JEG STÅR OPP
Jeg står opp
ruller opp gardinen
ser på en vanvittig sol
Jeg går ut, og på en kaffebar
tar jeg kaffen ut og finner meg en ledig stol
Setter meg i solen med en drittavis
leser hva som skjedde med hvem
Folk som går forbi tenker noen har det bra
og at jeg er en av dem
03 Mai 08 / CHASING PAVEMENTS
Lesesalen, lørdag 3. mai 2008, 11:13. Det er 17 dager igjen til eksamen. 25 til den jeg prøver å lese til nå. Likestilling: Forhandlet kompromiss. I Sverige konsentrerte de seg mest om vold mot kvinner i denne politikken. Kanskje vi burde gjøre mer av det i Norge også. I hvert fall på Europastudier. Jeg er nemlig rimelig mørbanka eter en kveld med den gjengen. Men det var artig da. No pain - no game. Ftw. Sokker, solbriller og markeringstusj matcher. I dag kan jeg trygt bli påkjørt av en buss, altså. Greit å vite. Møyfrid og jeg skal spise two scoops at the price of one. Eller "jeg kan kjøpe two scoops for the price of one, og så kan du si at du ikke har lyst på is likevel", som Møyfrid sier. Today I am happy.
27 Apr 08 / I WANNA ROCK N ROLL ALL NIGHT
...and party every day. Budapest ftw! Team Rocket angriper byen raskere enn lynet, fekter med middelaldersverd og downer halvliter på halvliter med vodka før de drar på rave og bader i glowsticks mens de flasher fancy epilepsibriller på Hátar Üt. Dagen etter er de kanskje litt Calvin Klein, men når den sibirske tigeren, den vanlige tigeren, elefantene og lamaen/hunden/ponnien plukker dem opp på Klingon, farer det rett mot thermal baths og slummen. På menyen står gyros med chili, nugattipannekaker og en knusktørr tyggis som har ligget på utstilling i minst tre år. Vel vel, it's too late to apologise når man har gått feil vei to ganger, og de hopper i en taxi og hører på Gangsta's paradise på vei mot Morrisons 2, som er tidenes hippeste rave (med unntak av vodka-ravet, som selvsagt topper alt de noen gang har vært med på i både tidligere og fremtidge liv). Retrodisco ftw. De holder linja, for love isn't always on time, men they will survive fordi a hero lies in you, and then they go and spoil it all by say something stupid like I love you, men det er ok fordi this love has taken it's toll on me and I did it my way, all night long. De drakk lokalt øl og spilte uno og tok nattbussen, fordi nattbussen er det eneste som gjelder og taxi er for pingler. De holdt seg aldri fast på metroen fordi å holde seg fast er for pingler, akkurat som å ta taxi, uttalte aldri navnene rett, bortsett fra Nagyvara tér (<3), men gjorde opp for seg ved aldri å tipse med mynter som var mindre enn 100 HUF. They got on a plane never to return again, but had the time of their life and have never felt this way before. Budapest + Euro = Ftw!
20 Apr 08 / SHE SAID SHE WON THE WORLD AT A CARNIVAL
Jeg drar nå, farvel farvel. Jeg er for trøtt til å si noe fornuftig. Be right back.
6 Apr 08 / THE CRAZIEST WEEK
The Wombats er bra. Kebab er godt. Folk er bra. Karl Johan på en lørdag formiddag er herlig hvis man har muffins og kaffe og gode venner og sola skinner og folk som tjente sin første million i fjor legger ut om livet sitt til deg. Spør alle hva de synes om Frp og jeg kan bare sitte og smile. Smile med ansiktet vendt mot sola fordi livet er bra nå, selv om det regner og pluselig er søndag. Verdensproblemene strømmer på, jeg skal snart lese om dem, boka ligger oppslått med grønn markeringstusj parat på skrivebordet mitt, men I'm tactically positioned, because the bar is near and the champagne's for free, og det har vært en fin helg.
2 Apr 08 / MY HEART BELONGS TO
Jeg må ærlig innrømme at det drar litt i hjerterota mi av å se bilder som dette:
Doffen i VIF-kostyme. Kostyme. Ja, dere får ham ikke for godt. Vi må bare komme oss opp at dette hølet kalt Adecco først. Sesongstart lørdag. Mot Nybergsund. Kjenner det stikker godt det også, Nybergsund. Smaker på navnet og det smaker skikkelig adecco. Hei, jeg er forresten tilbake i storbyen, klar for action.
28 Mar 08 / FLEKKEFJORD LAKE, MINNESOTA
"Jeg kan jo bli med deg," prøvde hun spakt.
"Til Hässelby?"
Vi visste begge at det ikke ville gå. Jeg hadde vist henne bilder. Det så ikke bra ut.
"Det går bare an å bo der hvis du er født der," svarte jeg.
"Men det sier de jo om alle steder."
"Jeg tror bare ikke det er så lurt akkurat nå..."
Johan Harstad / Hässelby (172-172)
Det finnes et Flekkefjord i Minnesota. Det er en innsjø. Flekkefjord Lake, heter den. I kveld er det skyet ved Flekkefjord Lake. Lett bris, 4,6 m/s fra sør-søraust. 0 mm nedbør. Det er omtrent slik som her. I 4400 Flekkefjord. By i Vest-Agder, Norge. Det er her jeg kommer fra, og det går bare an å bo her hvis du er født her. Bli med meg til Minnesota. Vi kan bygge hytte ved vannet og leve av naturen. Kom igjen. La oss pakke det vi har
og dra
Og finne oss et sted ved havet
eller foten av et fjell
Og kanskje kan vi leve litt
av det vi dyrker selv
Så kom igjen
Kom igjen
Vi står i nærhet av en drøm
Tiden vår går så fort,
men livet er ikke kort
Så kom igjen
Så kom igjen.
27 Mar 08 / ALL MY MISTAKES
Jeg angrer stadig på at jeg ikke drog på Teitur-konserten.
Who is to say who wins or who loses
I sing to myself at the end of the day
When I know what the blues is
All my mistakes have become masterpieces
26 Mar 08 / SHADE OF A SHADOW
Vi kom oss ned fra fjellet. Det var såvidt vi kom oss opp, men å komme seg ned var uproblematisk. Sånn rent fysisk sett. Hadde det vært opp til meg så hadde vi aldri dratt ned igjen. Ingen av oss. Vi kunne bodd tett i tett, dusjet én gang i uka, lekt i snøen om dagen og rundt bordet om kvelden. Vi kunne vibrert får tråll! og lært oss kodene. Men jeg fikk fem dager. Fem dager er ikke verst. Så nå skal vi tære på dem frem til sommeren, som det jo heter. Tap og vinn med samme sinn.
There’s too much doubt and not enough dare
There’s too much decision everywhere
There’s too much talk and not enough time
Let’s close our eyes and not our minds
20 Mar 08 / JOHAN...
Det ble ikke så mye Harstad den natta. Ryan overtok fortet. Derfor blir det litt mer Harstad nå. Det er Skjærtorsdag, forresten, og jeg drar på hyttetur så farvel farvel. Johan Harstad tar vare på dere mens jeg er borte.
Og bare tanekn på at det å dra hit må være det mest idiotiske jeg har gjort i hele mitt liv, fyller meg med en glede større enn jeg kan beskrive.
For da andre halvdel av åttiårene var kommet i gang, hadde folk for lengst sluttet å fortelle hverandre hva de egentlig mente om noe som helst.
Vi lever i middelmådighetens tid nå. Det er ingen som har det bra, det er ingen som har det dårlig. Alle bare har det. Det er det som er så trist.
God påske!
19 Mar 08 / DEMONTERINGEN HAR BEGYNT
Klokka har sneket seg over ett. Det er natt. Jeg er våken. Og én ting skal dere ha jævlig klart for dere: Jeg sitter ikke barnevakt. Og selv om han nesten-litt-kjekke lederen med østlandsdialekt forteller meg om et par gutter som prøver å komme inn, og jeg sier ok, jeg skal ta en runde, så betyr ikke det at jeg kommer til å gjøre mer enn akkurat det. En fin liten gest, fra min side, kun fordi jeg likevel må gå en runde ca annenhver time, for å sjekke at det ikke er tilløp til brann noen steder. Og litt fordi han er litt søt. Så jeg går en runde. Møter noen gutter i gangen, de går raskt hver til sitt. Tror sikkert jeg kommer for å opprettholde ro og orden, uvitende om at jeg ikke har noe interesse av om de sover eller er våkne, det er ikke mitt bord. Jeg er som sagt ikke barnevakt. Det sier jeg selvsagt ikke til dem. Noe morro må man ha. Noen minutter senere er de tilbake på rommene de hører til i, og roen senker seg for alvor over bygget. Jeg har allerede sittet og lest i én time, og bestemt meg for å dedikere denne natten til Johan Harstad. For den mannen er ikke verst, altså. Jeg sier det bare. Og det er mange som har sagt det før meg. Hele omslaget på Hässelby er fullt av lovord om denne herren, en gave til det norske språket, sier de, og jeg er enig. Denne mannen inspirerer meg på alle måter, og denne natten er hans. Jeg skulle bare ønske han var her. Det er nemlig plass til to i denne sofaen. Men jeg får kanskje ta til takke med den unge kajakklederen på rom tohundreognitten. Om ikke Harstad skulle dukke opp utpå morrakvisten, da...
Ja, Stine, det blir bilder denne gangen også. Bare fordi det er morsomt. Og det får tiden til å gå fortere. Og litt fordi jeg tror du blir glad da. (jfr 4 Apr 07 / Welcome The Night - Good Morning Revival. Scroll litt nedover.)
[ 02:22 ] Jeg ser på Life of Ryan og spiser Gjendekjeks. Stopper opp hvert tiende minutt fordi jeg tror jeg hører noe, sitter musestille, hører ingenting. Spiser en kjeks. Jeg går meg en runde for å sjekke at alle dørene er låst, lysene som skrur seg på automatisk idet jeg beveger meg. Jeg har tatt en pause fra Johan Harstad, selv om det fortsatt er hans natt. Kanskje må han dele den med Ryan Scheckler. Det begynner å svi litt i øya og jeg gleder meg til å legge meg. Men det er enda lenge til, vi har bare såvidt begynt...
[ 02:41 ] Det er padlere fra steder som Tønsberg og Asker her. Det blir et stykke å reise det. Jeg tenker med meg selv at østlandskjekkasen sikkert er fra Asker, Tønsberg blir for spesielt. Han så liksom ikke ut som noen av de jeg kjenner fra Tønsberg. Jeg ser en episode til av Life of Ryan. Han sliter med kjærligheten. Kanskje han vil være med i singelklubben min. Fritt for ham, isåfall. Kanskje Askergutten også er singel og vil være med i klubben? Ai ai, potensielle medlemmer overalt. Er snart så mange medlemmer at jeg må begynne å føre liste.
[ 03:37 ] Lyset slår seg av og jeg skvetter som bare pokker.
[ 03:40 ] Ryan er så sykt heit!
[ 04:38 ] Lyset aktiveres. Noen er våkne. Lyden av noe som høres ut som pumping av en luftmadrass treffer meg, og jeg tenker at den er kjip. Å våkne midt på natta av at lufta har gått ut av madrassen. Men jeg veit ikke. Det kan være hva som helst, noen er i hvert fall våkne, såpass er helt klart. Jeg tar en pause fra livet til Ryan og sitter og lytter. Stille. Puster nesten ikke. Venter på at lyset på nytt skal skru seg av å bekrefte at whoever was awake, ikke er det lenger. I mellomtiden legger jeg meg ned på sofaen og tenker på alt og ingenting.
[ 04:58 ] Keen på å dra hjem nå. Sove litt. Spise noe annet enn kjeks. Tar en pause fra Ryan, spiller Hjerter istedet. Leder etter første runde, men derfra går det raskt til bunns. MEN PLUTSELIG er jeg i ledelsen igjen og det holder til mål og jeg vinner, jeg VINNER faktisk i Hjerter, og det er så spesielt at det nesten må feires. Tenk det, jeg, louie, vinner i Hjerter. Must be my lucky night. Konsentrasjon is the key.
[ 05:43 ] Noen er våkne igjen. Tror det er samme problemet igjen. Luftmadrass. Jeg hører det slepes over gulvet. Spiller en runde til med Hjerter. Vinner ikke denne gangen. Spiller mot Johan Harstad, Ryan Sheckler og Albert Åberg. Luftmadrassmennesket romsterer fortsatt borti ganga. Jeg lurer på om han kanskje har lagt seg til der, utenfor rommet, for å tilbringe resten av natta der. Det zippes i glidelåser. Det har ikke enda begynt å lysne ute, men jeg ser slutten på natta. Sakte, men sikkert. Jeg tror forresten denne personen driver å pakker noe. Det var da veldig for et bråk. Jaja, morgenstund har gull i munn...?
[ 05:58 ] Folk våkner overalt her nå. Tror kanskje jeg pakker sammen og stikker. "Æ du nattevakten? Da kan du få gå når æ komme opp igjen," var det nettopp en dame som sa. Halleluja! Tror jeg ringer mamma og forteller den gode nyheten, at hun kan få ta bilen til jobb, cause mama, I'm comin' home. Ciao, wiedersehen.
17 Mar 08 / NO ONE SAID IT WOULD BE EASY
Han står på perrongen og venter idet jeg går av toget. God morgen. Han klemmer meg når han sier det. Spør om jeg har sovet hele turen. Ja, stort sett, sier jeg. Og ikke gå så fort, da. Vi kjører hjemover. Radioen på. Så fint å ha selskap til frokost, sier hun. Det er det ikke ofte jeg har. You and me both, svarer jeg. En soleklar vinn-vinn situasjon. Hun går på jobb. Jeg går til sengs.
Jeg er endelig hjemme og alt føles bedre enn på lenge.
15 Mar 08 / UPSIDE DOWN
Det har skjedd mye denne uka. Jeg er sliten, orker ikke fortelle om det annet enn å si at radiatoren ble fiksa, og dusjen også, tilslutt. Plumbo er visst ikke bra. Jeg fikk ikke gjort så mye av det jeg hadde planlagt, forferdelig umotivert. Det blir bra med ferie. Funny story, vi skal vaske og Bibbi finner ikke gulvklutene:
jeg: jeg har vaska dem
bibbi: hvor er de da?
jeg: i skuffa.
bibbi: hvilken skuff da?
jeg: den skuffa vi legger alle klutene i
bibbi: hvilken skuff er det da?
jeg: du vasker ikke så mye på eget initiativ skjønner jeg?
bibbi: ...
Så sånn er det. Jeg er forresten karatekid og går lett inn i garden. Holt. Det ER West Baltimore, lizzzzom. Ciao Wiedersehen.
9 Mar 08 / DREAMING OF THE PLUM TREES
Mobilen min har mye rart liggende i utkast. Velkommen til Ingvilds tanker om utdanning, part two. 27 februar 2008: Jeg vil ikke være med. Å utdanne seg innenfor de nye mediene virker ikke som en bra ting å gjøre. Jeg vil ha en jobb der jeg føler jeg gjør en forskjell, der jeg gjør noe bra for menneskeheten, for verdens befolkning, for eventuelle fremtidige andre eller kanskje bare for én person i dag. Å bruke tre år på å lære meg hvordan jeg best mulig kan kommunisere visuelt med en målgruppe, gjerne ved å ende opp med å selge dem noe de egentlig ikke trenger, blir for meg en uverdig måte å bruke livet på. Jeg vil ikke være med på en visuelt kommuniserende hjernevasking av våre medborgere. Neitakk, slipp meg av. Jeg kunne gjort det stort, jeg kunne gjort det bedre enn deg, jeg kunne lurt dere alle trill rundt. Men hvorfor skulle jeg ville ønske å gjøre det? Kanskje hvis jeg bare visualiserer budskap som omhandler veldedighet og nestekjærlighet... Det kunne funka. Selektiv visualisering. Haha.
(to dager senere): Det gamle ekteparet som går tur med barnebarnet sitt. Studenten på vei til forelesning. Mannen på trikken. Trikkesjåføren. Dama i gata. Folka jeg ser hver dag. Jeg vil gjøre noe for dem.
(to uker senere): Men kanskje de ikke trenger min hjelp. Det forandrer saken.
TING BLIR IKKE LETTERE AV AT DET SOM SKAL SKJE, SKJER PÅ EN KAFÉ. 9 mars 2008 - Akkurat nå skulle jeg ønske jeg røykte. Det hadde passet seg bra, jeg kunne stått her og tatt et par trekk mens jeg tenkte over det jeg hadde hørt og sett, og kjent inspirasjonen flomme ut av meg. Isteden fomler jeg gjennom lommene, finner frem mobilen, som om den var en pakke sigaretter, og skriver dette. Jeg har sett Johan Harstad i levende live og jeg klarer ikke bestemme meg for om det var rett av meg å gå uten å fortelle ham at jeg elsker ham. If it's meant to be, I'll get another chance, tenker jeg amerikansk og dramatisk og tror på det, tror at vi vil møtes igjen og leve lykkelige alle våre dager. Det er to minutter til trikken kommer og jeg må komme meg hjem å skrive en bok og røyke tjuefire sigaretter før jeg sovner.
I natt drømte jeg at jeg hadde briller. Bibbi sier det betyr at noe bra kommer til å skje. Jeg håper hun har rett. Jeg trenger at noe bra skjer snart. Jeg angrer forresten på at jeg ikke dro på Teiturkonserten i går. Fra nå av skal jeg begynne å gjøre ting selv om det betyr å gjøre dem alene.
Jan Erik Vold når han ikke er morsom?
Det finnes en liste over 200 ting man bør gjøre før man dør. Jeg mangler 148 av punktene på listen. Tingene jeg virkelig ønsker å gjøre minst én gang før jeg blir til jord er ikke engang oppført på listen. Hva er vitsen da?
7 Mar 08 / GIRL IN THE GREEN JACKET
2,5 liter. Vet du hva det er? Det er så mye vann radiatoren på rommet mitt lekker i døgnet. Jeg var selvsagt ikke klar over dette før i går, da jeg satte en bøtte under dryppen. Jeg visste den lakk litt, men omfanget av vannlekkasjen var meg ukjent. Før i går, altså. Så jeg tipper det er herlig vannskade i dette gulvet nå, flaks at jeg bare skal bo her i noen måneder til da. Jeg må ringe vaktmesteren, jeg skjønner det.
Jeg har forresten plantet tomater. Det vil si, jeg har plantet tomatfrø som forhåpentligvis blir tomater en dag. Foreløpig ser det bare slik ut:
6 Mar 08 / IT'S ONLY LIFE?
Don't look away, don't run away
Baby, it's only life
Don't lose your faith, don't run away
Baby it's only life
It's only life. Det høres fint ut. Skikkelig fint ut. Jaja, it's only life... It's only life?! Hva skjer, hva annet ER det da? Hvis livet bare er, pyttsann, det er bare LIVET, drit i det liksom. Livet er livet. Punktum. Ikke noe bare bare det. Man har rimelig mye annet på gang hvis man føler at å si Slapp av, slapp av, det er bare livet, vil virke oppmuntrende. Men jeg skjønner jo sangen da, skal ikke være vanskeligere enn det, jeg liker sangen, sånn på overflaten... :) smilefjes. You can't win if you never give in to that voice within.
Take your hesitance and your self defense
leave them behind, it's only life
Don't be so afraid of facing every day
just take your time, it's only life
4 Mar 08 / CELEBRATE THE IRONY
Silence speaks louder than words. Jeg er ikke helt sikker jeg. Ser på One Tree Hill og it's the story of my life, men det er jo ikke det, heldigvis kanskje, but I came back for you Lucas og sånn er det bare. Jeg feirer ironien og ingen vet hvorfor.
27 Feb 08 / SIMPLE PLAN?
Alvorsord. For én gangs skyld. Årsaken er at jeg fortsatt, etter et år ved Universitetet i Oslo, ikke vet hvor jeg vil med livet mitt. Jeg vet hvor jeg IKKE vil, det synes å være et mye lettere spørsmål å besvare. Jeg skal altså ikke fortsette på Europastudier, ikke at det er noe som kommer som lyn fra klar himmel, men det betyr at jeg på nytt må finne ut av hva jeg skal gjøre når sommeren er over. Akkurat som jeg gjorde for et år siden. Og jeg har ikke blitt mer klar i toppen på et år. Smartere, helt klart. Det er jo bare å forvente. Mer reflektert og samfunnsinteressert, javisst. Sekstitusen kroner fattigere, check! Men klarere på hva jeg skal bli når jeg blir stor? Niks. Så det er på en måte der problemet ligger. Jeg vurderer å søke Kunsthøgskolen i Oslo. Visuell kommunikasjon. Forøvrig en helt nyfødt idé i mitt hode, navlestreng fortsatt intakt, ikke enda tatt opp til seriøs vurdering, la det være sagt. Og uansett så er det bare én idé. Og jeg trenger mer enn én.
Here we are, preteding we're ok
The life we're living, it's all masquerade
So how did we get so jaded?
Is it so complicated?
Tell me where's our inspiration?
If life wont wait, I guess it's up to me
Because every wasted day becomes
a wasted chance.
# simple plan.
22 Feb 08 / WELL, YOU DON'T KNOW WHAT IT'S LIKE...
Tok trikk fra Ullevål sykehus til Jernbanetorget. Fra Jernbanetorget til Forskningsparken. Forskningsparken til Tullinløkka og Tullinløkkka til Majorstua. Buss fra Majorstua til Vestre Aker Kirke. Cause this is a battle and it's your final last call...
21 Feb 08 / TORSDAG: SMART CLUB
Smart Club er gøy! Nesten som IKEA, bare at Smart Club har 40% på frukt og grønt hver torsdag. Og i dag er det torsdag! Whooohoo! Audun og jeg og Annette Hoff og ektemannen (han er kjendis han også, men jeg husker ikke hva han heter... det er han vaktmesteren i Hotel Cæsar, tror jeg...) på Smart Club. My first time, men fra nå av er det en fast avtale mellom meg og Audun. Så her er jeg, spent etter å se hva jeg faktisk har kjøpt
(bra utsnitt)
And this is what I saw
Nam, fiskegrateng til middag!
20 Feb 08 / I CAME BACK FOR YOU, LUCAS
I dag løp jeg så fort over gangfeltet for å rekke bussen at jeg nesten mista buksa.
18 Feb 08 / SLOW DANCING IN A BURNING ROOM
Ting har skjedd. Ting har ikke skjedd også.
Cindy og jeg fant ut at leiligheten trengte en vask i dag. Og vi hang opp knaggen og bildet og speilet. Vi er fornøyde med oss selv. Cindy dusjer. Jeg skal sove, jeg.
Are pills the only way to make myself complete again?
They become the only way to a wonderful life with a happy ending
The conversation is
The conversation is over.
(13 Feb 08) / YOUR LIFE WILL RETURN AFTER THESE MESSAGES
(8 feb) Jungle-Julie vs Switchergirl:
JJ: D stænge snart her!
SG: Hey, GÅR du hjem?
JJ: Nja.... Taxi tru æ. E du med?
SG: Kanskje. Men har mest lyst å gå en tur egentlig... Hvis du er med?
JJ: Hmmmm...,...........,.....
SG: Kom igjen, vi går da! Møt meg ved Nationaltheatret! KOm igjen, vi får trim OG sparer penger. Bare positivt!
JJ: Huff...! Veit itj æ ass!
SG: Skjerpings. Hvis vi går nå så er vi hjemme til ett og sover kjempegodt jaaa! Tøs... Skank.... ;)
JJ: Hæhæ..kom hit, så er jeg med..
SG: Møtes på halvveien?
JJ: Haha..nei.,
SG: Skal jeg gå opp og ned da liksom. Haha. Men Ok. Taxi hvis du betaler.
JJ: Ja, greit. Hvis du kommr hit.........
SG: Kan ikke du få taxi til å kjøre opp karl johan og plukke meg opp ved delideluca i krysset (v rosenkrantz' gate)?.??
JJ: Hahaha... oj oj, du stille betingelsa, når Æ ska betl taxin....
SG: Ja, men jeg er i helvete og trenger å bli reddet!
JJ: Hahaha....
(12 feb) Karianne vs Ingvild
I: Kjeder du deg?
K: Jaaaa! sovner bare av ordet "rokkan" liksom.. og bak oss: smerte og irritasjon!!
I: Ja æsj, nå må vi passe kjeften... Men haha, sjekk håret på hu som sitter nederst på første rad, helt til høyre. Eli Hagen 2, liksom.
K: Fader å skummelt! satt akkurat å så på det..iik! og Jepp, jeg er god til å drite meg ut på sånna ting.. lurt å grave seg ned i tide på en måte!
I: Ha ha ha ha ha ha ha... Jeg er trøtt. Orker ikke dette ass. I love him for being so so cute, men akk, så treeeeg!
K: Jeg kreperer!..grå genser, grått hår.. åh, hvorfor så gjennomført kjip? (grå er jo egentli fint da, hihi) djiizes nå er vi geeker egentlig!
11 Feb 08 / CHASING CARS
Jeg er ikke en av dem som løper over gangfeltet på rødt lys for å rekke bussen. Slik som en mann gjorde over Majorstuakrysset tidligere i kveld. Jeg stod og ventet på grønn mann, pliktoppfyllende som jeg jo er, mens 20-bussen mot Galgeberg svingte inn på plassen foran McDonalds. Fsssssssjj! sa det, da mannen løp forbi meg, stresskofferten på svai. Det blir rødt lys, jeg venter, det blir grønn mann, jeg går. Går litt fortere, tenker at jeg kanskje rekker det likevel. Jeg er på siden av bussen, det er bare å trykke på knappen. Så begynner bussen å bevege seg fremover og jeg trekker armen til meg og later som jeg ikke skulle vært med bussen, haha, tror dere ikke jeg hadde løpt litt fortere hvis jeg virkelig skulle rekke den? smiler jeg til menneskene som står igjen på bussholdeplassen. Det er åtte minutter til neste buss kommer, så jeg begynner å gå hjem. Mannen med stresskofferten smiler og vinker idet bussen girer opp og blir mindre og mindre helt til den forsvinner i det fjerne...
7 Feb 08 / DU SKAL FÅ EIN DAG I MÅRA...
Dette har vært en dårlig dag. Shitty. Ingenting positivt å si i det hele tatt. Med unntak av to ting. Mitt besøk hos Monica & Anne for å se på One Tree Hill. Det var et lyspunkt i denne ellers så ufullkomne torsdagen, etter at norske valg- og partisystemer var det som hadde opptatt meg hele del 1 av dagen. Det er kjedelig å lese det. Men hos M & A var det fint. Photobooth er aldri kjedelig heller. Men X-men er litt teit og Halle Berry er ganske stygg med blondt hår. Blair i Gossip Girl/Entourage også. Men det var det fine. Kvelden utvikler seg. Halv tolv, Stravinsky med Europastudier. Aldri i mitt liv har jeg følt meg mer ubekvem. Overdrive? Det var ekkelt. Æsj (æsjæsjæsjæsjæsj). Taxi hjem med Line og Julie etter en time, noe som altså er dagens andre unntak fra the all-things-are-crap-today-day. Nå skal jeg sove og drømme om morgendagen. Morgendagen som rein og ubrukt står. Heldigvis.
6 Feb 08 / OM BUSSER SOM KOMMER OG GÅR
Det lukter sur melk på bussen. 25-bussen som bestandig er for tidlig eller for sen, det er vanskelig å forutsi når den alltid kommer presis midt mellom tiden den egentlig skal kjøre. I dag skjønte jeg at dette er noe som frustrerer meg litt. Busser som ikke kommer og går når de skal. Spesielt når det regner og er kaldt og jeg er våt på føttene. Men siden jeg nå er full av positive strømninger i hele kroppen, et resultat av at jeg nettopp har vært og trent og frigitt litt endorfiner, pluss fått litt solenergi i form av ti minutters soling i solarium, gjør jeg ikke noe større ut av det enn å poste det her på bloggen. Jeg kom jo tross alt hjem til slutt, og når enden er god er allting godt. Det har jeg lært.
5 Feb 08 / HERE'S TO LIVING IN THE MOMENT
Noen dager er bedre enn andre. For eksempel når man får besøk av gode venner som er like glade og fornøyde hver dag, selv om vi sover lite og, når vi først sover, må dele på en bitteliten plass på en madrass i et bittelite rom. Slike dager er fine. Dager som går og går og aldri kommer til døra. Dagene Sfør det plutselig er tid for å dra og man egentlig føler man har vært sammen for alltid, og ikke vært fraskilt i flere år, selv om det bare har gått tre-fire dager. Da er det litt trist å komme hjem fra skolen, kjempetrøtt og med et oppgavekrav i hånda, uten at det er noen der hjemme som sitter klar med omelett og Bailey's og øl og godteri så det tyter ut av øra. Snap back to reality (whops, there goes gravity), men somehow it's okay fordi vi har disse minnene. Disse herlige herlige minnene om Slottet, hvor vi faktisk glemte å ta bilde, Deli de Luca med kjemperap og Tor Erling Staff, t-baner trikker og busser, ja å reise kollektivt, eller gå en tur i parken, Vigelandsparken, to imitate the statues is a totally normal thing to do when you're in the park. Ringdingdingding og Dolly Dimples og eksotisk pizza for de vågale (biff og pepperoni for de som aldri tør å prøve noe nytt, hoho), og is og kaffe og kaffe og kaffe og diaré, haha, diaré har sjelden vært morsommere, og buzz i hollywood og naaachos og "stakkars kristio..." og aking på søppelposer, som senere blir til en sexy kjole, tepper blir spøkelser og soveposer larveskinn, og vi aktiviserer oss som bare det, og så, damdamdamdamtrommesolo: Rockefeller og konsert og Jimmy Eat World og Get up! Get up! Turn on ignition! Get up! Get up! Fire up the system! Play my little part in something big! og å vente i garderobekø i en time mens vi leker isbitleken, før vi venter i videre en time utenfor i snøen og regnet for å få et bilde, et ord, en signatur, en klem av gutta i bandet. Og mens vi venter disser vi skanksa som prøver å forføre bussjåføren, og vi disser homsene som er perverse og legger an på Fredrik. Men så går skanksa, hurra. Og så går homsene også. Hurra hurra. Men vi, vi blir. We stay, we shoot, we SCORE! Vokalist og gitarist (som vi nesten ikke gjenkjenner) blir med på bilde, gir oss flere ord, signatur og klem og vi blir glade så glade og tar taxi hjem og er fortsatt glade, så vi drikker Bailey's og kaffe (ikke Kristio, da, haha, men hun er også glad, bare uten kaffien) og finner ut at Jim Adkins bare er 32, det synes vi er rart, men han er det og vi er glade likevel, og vi sitter der og elsker elsker elsker Jimmy Eat World i mange timer før vi sovner og våkner og tar buss og t-bane og klemmer og sier farvel og drar hver til vårt. Men det er dette minnet vi har. Fire dager plassert i et minne som snart går inn i glemmeboken, helt til vi møtes igjen og sier Åh, husker du det? Når vi var på besøk i Oslo og det var sol og snø og slaps og regn og vi var på konsert, ja husker dere det? Det var tider det, sier jeg. Ja, det var siden krigen da, sier du. Og husker du den pizzaen som dere bestilte som ikke var så god, den hadde noe ekkelt grønt på seg, men dere måtte late som den var god fordi dere hadde skrytt på dere at dere var så eksotiske, og vi ler, ha ha ha, for det husker vi alle sammen. Og så, litt etter litt, kommer alle minnene strømmende på igjen og vi glemmer at det har gått flere år og plutselig føles det som om vi alltid har vært sammen og Does it feel good like a memory, when you try some history? It's a dream to come around, but who doesn't then, because the taste doesn't taste the same again. Og alt forandrer seg og forblir likt på samme tid, and I, I always believed in futures. Så say hello to good times. Trade up for the fast ride. Here's to living in the moment:
Are you dizzy yet?
30 Jan 08 / LOSING HOPE IS EASY
Verdens beste innlegg. Det var det jeg skulle skrive nå. For jeg var nemlig på IKEA tidligere i dag, tok halvfire-bussen som ble til trettenoverhalvfire-bussen og det var kaldt så det føltes veldig lenge, men uansett, jeg var på IKEA. Og mens jeg stod i kø for å kjøpe sjokoladepudding og kaffe kom jeg på en bra tanke, og tenkte den tanken må jeg holde på, men så mista jeg den. Og nå sitter jeg her uten den tanken da, som skulle danne grunnlaget for hele dritten, egentlig. Jeg kan alltids si at jeg endte opp med å kjøpe tre lamper, en korktavle, en hylle og en hel haug med lyspærer i tillegg til den sjokoladepuddingen og sånn, men jeg veit ikke hvor mye plaster på såret det egentlig er, når bloggens egentlige innhold forsvant sporløst. Jaja. Egentlig. Det er et bra ord. Og egentlig, hah, litt udefinerbart. Eller er det? Jeg må sove. Helt klart. Batterier. Batterier kjøpte jeg også. Godt jeg kom på å si det.
28 Jan 08 / It gets hard before it gets easy
Stappmett. Endorfinene har sluttet å strømme og trøttheten gjør et dårlig forsøk på å ta overhånd. Haha, ler jeg og blander meg en kopp kaffe, det er tid for lesing. Og lyset er for dårlig, jeg må få kjøpt meg den lampa, og stolen er vond, ikke så mye å gjøre med det. Jeg har sett en dårlig tv-serie som oppladning, uten at det kan regnes som oppladning, men nå er jeg altså klar. No more excuses. I am ready. Rett etter at jeg har drukket opp denne kaffien, da.
27 Jan 08 / Now, bring me that horizon
Det har vært veldig helg. NRJ Awards på torsdag. Bare noe tull, men morsomt litt opp og ned likevel. Fredag. På café med Line og Julie. Fair Trade, vi støtter det. De andre sniker på bussturen hjem. Selv har jeg månedskort og det føles bra bra bra. Men viktigere, endelig innflyttingsfest i leiligheten vår, og det med stil. Johnny Depp ftw. 2x Roux, 2x Jack Sparrow, 2x William Blake, The ONE and only Edward Scissorhands, Sweeney Todd etc etc etc. Gøy. 3x busk. En veldig fin kveld hvis gjenfortelling aldri ville vært god nok. Men hvis ett bilde måtte beskrive alt:
Lørdag gjør vi ingenting. Går en tur. Spiller Hollywood quiz. Søndag panter vi flasker (panta flaskorna, panta flaskorna!) og spiller Hollywood quiz og gjør ellers ingenting. I morgen er det mandag og det er nå det begynner. Forelesning og forelesere og studenter som spør dumme spørsmål. Seminargrupper og seminargruppeledere og seminargruppedeltakere som spør dumme spørsmål. Køståing for å punge ut for tunge bøker, etterfulgt av intens lesing av tungt innhold i tunge bøker. Løfting av (egendefinerte) tunge vekter på Domus og tung pust når man leker på tredemølla. Men så er det helg igjen, og da kommer Christin og Marianne, Jimmy Eat World konsert på mandag, og det blir helt klart siden krigen da. Livet er langt fra uoverkommelig når man har noe å glede seg til. Takk for alle som er til.
22 Jan 08 / HEATH LEDGER ER DØD
[ in loving memory ]
<3
18 Jan 08 / Would it be tsssa same...
Hei, kan jag hjelpa er med nåt? Ja, har dere hengelåser? Ja, hur då? Neeei, jeg trenger bare en liten en til skapet i treningsstudioet egentlig. Jaha, men venta lite så skal jag hitta dom. Venter. Venter. Ja, det her e dom vi har. (jeg scanner siden opp og ned, men ser ingen hengelåser, bare dildoer og håndjern...) Eh, hengelåser? Å, va det hengelås du sa?! Tomat. Ja, då har vi dom her. Julie og jeg ler veldig mye. Han sier: Hvilken størlek? Julie roper: Den største du har! Hva kan man si? Tekninkmagasinet <3
16 Jan 08 / Hva holder de på med i himmelen i dag?
A History Of The Modern World. Tjukk som en murstein. Første forelesning våren 2008 er herved fullført. Jeg er kjempekjempekjempetrøtt og har lyst til å sove, men det er aldri en god idé sånn midt på dagen. Jeg kunne gjerne ha gjort noe fornuftig, men bare tanken på å åpne den tiende utgaven av Palmer/Colton/Cramers bok om den moderne verden, gjør meg motløs. Så jeg ender opp med å bare sitte her og la det bli med tanken. Det regner i Oslo og ellers er alt helt OK.
10 Jan 08 / Life Is Great (When It Doesn't Suck)
Tilbake i Oslo, hvor sola skinner som så mange ganger før. En mann med skjegg og rufsete klær spurte meg om jeg hadde enkeltbillett. Jeg har ofte flexikort, men de gangene jeg har enkeltbillett tenker jeg alltid at jeg skal gi den bort når jeg går av t-banen og hjemover. This was my chance to do that. Nei, beklager, sier jeg. Jeg aner ikke hvorfor, av refleks kanskje. Jeg er blitt så god på å si nei til fremmede som spør meg om diverse. Jeg angret et minutt senere, men da var jeg allerede på god vei oppover Kirkeveien med mitt monster av en bag, og å snu var uaktuelt. Så slik begynte Oslo 2008 for meg. Siden gikk det bedre, og etter å ha vært på Posten og hentet mitt nye fotoapparat (som jeg bare ELSKER), og et besøk på Rimi etter melk og brød og ost og smør, begynte ting å gå seg til. Flere timer på sofaen foran tven, Julie og Cindy som sloss og pirker hverandre i rumpa ("ikke tissen!":standardsitat Julie), og Bibbi som kommer hjem med påsen foll av gosaga. AH. Bilde: Dette er meg og kameraet mitt og kjekke Dressmannen i speilet på rommet mitt etter at jeg ved hjelp av mine magiske rørleggerskills har fiksa vasken som på mystisk vis var tett. Tips: Ikke legg Q-tips på vasken. De ruller og faller og vips, sluket er tett.
04 Jan 08 / Every Night's Another Story
En pakke med knekkebrød koster 11 kroner. En dobbeltpakning, såkalt økonomipakke, koster 11,50 kroner. Likevel finnes det folk som kjøper enkeltpakken. Rare folk. Og rare folk som lager knekkebrød. Mer morro med penger fra Rema 1000 en torsdagskveld: Selv når det er salg, 50%, på julegodteri, synes folk det er for dyrt, "stemme dettan? 21,50 for ein marsipangris?!" Ja folkens, det ER dyrt å spise usunt. Spesielt i jula. Sidenote: Trond bruker jekken?den greia man løfter paller med, som sparkesykkel gjennom butikken. Gøy. En mann kommer inn, betaler for en boks kattemat til 3,50 og går inn igjen i butikken for å lese avisen. Ser gjennom et par blader. Tar av seg brillene, ja han tok på seg brillene for å lese, dumme langsynte mann, og forlater butikken. Dust. Og stakkars gamle dama som ikke kunne finne igjen lommeboka si (portemonéten sin, faktisk) etter at hun hadde lagt den fra seg da hun skulle pakke inn en eske Gode Ønsker. Søte pensjonisten hadde lagt den på flipp-lokket til søppelkassa, stakkars, og VIPS var den borte. Hoho. Warning warning. Ikke legg gjenstander på topplokket da det gir etter ved berøring. 08:01 står det på kassalappen den forrige kunden ikke ville ha med seg. Bønner i tomatsaus, tørkede erter fra landlord, tomater (skinnfrie) x2, hveteloff og 0,678kg tomater. Øreavrunding 0,22. Kontant 200. Kontant tilbake 170. Om to timer er jeg ferdig, tenker jeg, og tenker at to timer, hah!, to timer er ingenting. Fire timer, 2/3, er allerede forbi. Jeg er inne i det nå, kroppen har falt til ro med oppgaven. Seks timer. 700 kroner. Fett nok det. Men jeg blir mer og mer overbevist om at kabal på kasseapparatene hadde vært noe. Jeg mener VIRKELIG vært noe.
03 Jan 08 / Langs leia
Så ronde mi ein ny odde
langs leia
og ser okke tebage.
Hadde mi medvind og god bør,
eller føltes farvannet utrygt og sikten dårlig
Ronda mi samme holmen mange gonge,
eller hadde mi framgang og kom okke greit vidare?
Så ronde mi ein ny odde
langs leia
og ser okke rondt
(...)
Så ronde mi ein ny odde
langs leia
og ser innøve
Hvem e eg
Kåssen he eg det
Kå drømme eg om
Så ronde mi ein ny odde
langs leia
og ser framøve.
Akkurat her he mi aldri vore før
Litt spennande, men au skremmande
Ska mi velga det trygge
Eller legga ut på dypet
Uansett
Livet ska levas og kan ikkje stoppa
Mi skimte ein stage
-styr mot styrbord
I det fjerne ei fyrlykt
- følg kvit sektor
Og så har mi draftet
- sjå opp for skjæran
Så ronde mi ein ny odde
langs leia
og ser oppøve.
For "midt i nattens mørke blinker
som et fyrlys Jesu navn"
Og han sa:
Eg e leia, fyrlykta og draftet
Følg meg!
# olav r. hanssen
01 Jan 08 / Happy Nu-hu Year
Jeg har ikke hatt tid til å oppdatere fordi det har vært jul og jeg har sett veldig mange dødsbra filmer på tv... Spesielt den som handlet om en hund som var FBI-agent. Steinbra. Det har altså vært jul, så god jul til alle sammen. Håper dere har spist minst like mye som meg denne uka. Og nå har det altså blitt et nytt år også, og det nye året ble selvsagt også feiret med inntak av masse masse mat. Det tar aldri slutt. Nyttårsaften. Ja, det ble sagt mange fine ord i kveld. Om dialogen og den gode samtalen, om odder og leier, om Liverpool og You'll never walk alone. Nyttårsløfter om bibellesing og ungkarsfestivaler og enten mer eller mindre av både det ene og det andre, nyttårsraketter i fri flyt -for siste gang (takkoglov)- og et fotoshoot med stjerneskudd på verandaen og et i sofaen (og deretter på bordet), litt speil borti baklyset (men ingen skade, takk), glemte mobiler og bilder og lek og morro og stamp og mer mat og drikke og det er godt å være stille og pang pang pang, sier rakettene, og gått nyttåhhrr, sier menneskene vi møter på vei hjem. Men bare de aller heldigste får en klem. Vi ser fremover. Another year over, a new one just begun. Vi ser muligheter overalt. De få timene i året hvor fremtidstroen er på sitt absolutte toppunkt hos de fleste. Jeg tror vi har godt av en sånn dag. Tror jeg skal begynne å feire nyttår litt oftere. Annenhver måned kanskje? .. Men hva med litt mer kaffe, Åsne? Eller kanskje et brød til kransekaka, slik at den ikke blir tørr? En halv kopp, ja, det er jo så sent. På tide å dra hjem snart også, kanskje. Du må jo være uthvilt til den første dagen i resten av ditt liv... den første dagen i 2008... Jeg er klar. Er du? Kom, så aker vi avsted og roper happy NU-HU year om og om igjen, (for vi kan jo ikke resten av sangen) og månen lyser og er ikke av ost likevel, og rakettene har stilnet og kongen sover kanskje søtt og drømmer om det konger drømmer om, og jeg, hva gjør jeg? Jeg oppdaterer så det ikke skal være forgjeves når Stine og Åsne sjekker om jeg har oppdatert. Og det er ikke forgjeves, ikke denne gangen, ikke slik det har vært hver dag siden tjuetredje desember, nei, denne gangen er det ikke forgjeves. Det er gjort, sa hun. Og hun så at det var godt...
23 Des 07 / La oss gå like til Betlehem
Det er søndag og jeg har enda ikke klaget på at jeg har for lite tid. Men det er fint likevel. Jeg elsker Rema 1000. I jula er alle i så godt humør. Det er en stor forskjell på jul og sommer. Om sommeren kommer alle de sinte folka utebys fra, og de er ikke mye hyggelige. Nå i jula, derimot. Herlig. Fire herlige dager på jobb. Og nå er det snart jul også. I går hadde vi sol-snu-fest, og i dag har vi pynta pepperkakehuset. Nå skal jeg en tur på Spar for å besøke Marianne, og så kommer bestemor og bestefar og så skal vi pynte juletreet. O juuuul med din glede. Apropos glede, Matlary gav meg en A i STV1201: EU som politisk system. Det er helt ufattelig. Jeg tror det fortsatt ikke. Men halleluja for det. Og amen.
17 Des 07 / The truth about love (it's great when you're in it)
Å lese avisen er en bra start på dagen. Selv om horoskopet var uten interesse og relevans. Men jeg fant et EU-skeptisk innlegg på side tjuetre (eller atten eller ni eller trettifire, for all i remember), og det er jo alltid en glede å lese. Nå kjeder jeg meg igjen. Hva hjelper en god start på dagen hvis resten er skikkelig treg? Jeg gleder meg til torsdag når jeg begynner å klage på at jeg har for lite tid. Det blir fint.
12 Des 07 / ET BILDE:TUSEN ORD:SUPERMANGE TANKER
Skjønner ikke hvorfor jeg alltid må gjøre flere andre ting samtidig som jeg pusser tennene. Som for eksempel å ta av meg buksa eller sokkene eller å gå på do eller sende en melding eller andre ting som stort sett krever min høyre hånds oppmerksomhet. Det blir ikke noen bra tannpuss ut av det, ikkesant. Men det er jo dørgende kjedelig å pusse tennene også da. Det skal den ha, tannpussen, den er ikke mye spennende... Ok. I dag var jeg i byen. Igjen. Samme ruta. Igjen. Jeg hadde glemt hvordan det er å ikke kunne ta en tur til byen uten å møte kjentfolk på hvert gatehjørne. Visst er det koselig, men åh! så lite effektivt. Jaja, det e no berre jul ei gang i året!, og uten at det har noe som helst med saken å gjøre. Jeg trodde jeg hadde tatt av meg sokkene. Men tydeligvis ikke. Så rart å være flaggermus?
12 Des 07 / Kill me while I still believe that you were meant for me
Jeg prøver å holde meg i aktivitet. Eller, aktivitet og aktivitet, det kan nok diskuteres... men jeg har i hvert fall gjort noe i dag. Laget en bildekollage og vasket ned kjøkkenet. Og sett Norge slå Sør-Korea i håndball VM, men det var i "pausen" liksom. Folk har ringt så mye at mobilen har vibrert seg ned på gulvet. Nei, jeg har ikke latt være å ta den, ikke denne gangen. Jeg bare glemte å ta den med meg da jeg stod opp, og siden har den ligget i fred nede på pulten. Deretter gulvet. Anyway. Jeg ser til venstre, vet ikke hvorfor jeg gjør det. Gjør det ikke egentlig heller, bare later som. Så det på en tv-serie i går kveld. Ser rett frem og sier at jeg har vært på Facebook nå. Ikke fordi jeg ikke klarte la være, det hadde jeg klart om jeg hadde gått inn for det, pfft, no problemo- men jeg måtte inn å prate med Team Rocket om utdanningsplanen i StudentWeb. Hater den greia. Timeplanen fra hælvete. Like greit, kanskje. Kyss meg baklengs inn gjennom fuglekassa, why don't you?
12 Des 07 / God Cop Bad Cop
I natt drømte jeg at Damm hadde gitt ut en bok skrevet av meg, uten å ta kontakt med meg først. Hooligans, het den, og hadde tidenes styggeste cover. Jeg var kjempesint. Ikke fordi de hadde gitt ut boka, selv om det bare var et utkast, neida, jeg var mest sint fordi de hadde valgt et så urstygt omslag. Og det var jallabugly også. Så jeg ville trekke tilbake boka. Kunne ikke tillate at mitt navn stod skrevet på et så dårlig design. Åh gud, det var så dårlig. Jeg kan faktisk kjenne det her jeg sitter og er våken, at det omslaget var seriøst uaktuelt.
Ai ai... Man kan bare stole på seg sjæl ass. Jeg har forresten ikke vært på Facebook siden mandag kveld. Bare for å teste hvor lenge jeg kan la være å trykke på snarveien på hurtiglinja i firefox. Det er vanskeligere enn man skulle tro, helt seriøst. Spesielt når man har så lite å gjøre som jeg har nå. Huff da. På tide å komme seg ut. Bla bla bla, jeg kjeder meg.
10 Des 07 / Fittesatan Anarkikommando
Jeg er dreven i kabal altså! Jeg hangler på grensen av et mentalt sammenbrudd, eventuelt influensa, eventuelt en ukjent årsak, men jeg føler meg ikke bra. Jeg orker ikke spise eller se på tv, jeg bare ligger her og spiller kabal. Snart skal jeg sove og håpe jeg er bedre i morgen. Ein, to, tri, satan!
9 Des 07 / Is there anything in life that you would die for?
Jeg har vondt i beina. Lene mobber meg og sier du og de beina, men jeg har virkelig vondt i beina altså. Jeg føler ikke jeg har sittet skikkelig ned siden kollokvien på torsdag morgen, og tilogmed da stod jeg oppreist en del fordi jeg frøys og de andre insisterte på å ha vinduet åpent. Men altså, så lenge siden ja. Er helt mongis i fotan. Men i morgen skal jeg være på et tog i over seks timer, så sitte skal jeg nok få gjort meg ferdig med snart nok. Haha. Ha. Fylla i går ble mer en gåtur til sentrum for så å tigge seg til penger til t-banebillett hjem igjen. En snill norsk gutt gav oss det vi trengte. Det lovet jeg å si. En snill norsk gutt. Egentlig skulle jeg si det til mor mi, men det får holde at jeg sier det her. Sånn. It's not over tonight. Nei, når er det egentlig over... Vi så i hvert fall Scary Movie 4 sånn halvveis ferdig før Christina forspiste seg på Jade sjokolade og måtte ta en taxi hjem. Jeg la meg og blei vekka en time senere av Julie som bråka og kalte meg ei hore, ha ha ha, gå og legg deg tenkte jeg. Og det gjorde hun. Jævla alkis. Godjenta mi. Til frokost lekte vi fine fruer fra Majorstuen mens vi brakk oss over Julies mugne tomatsuppe og varma Grandis og drakk Pepsi Max. Prototypisk dagenderpå, ja du tror? Nu er det julekveld i stuen og vi er meget slitne alle sammen. Vi skal nyte et glass cherry og en flaske rosévin før vi får hushjelpen til å vaske opp... Bæsj, Cindy! Kom hjem og lag milkshake til oss da! Hore. Gud så lite lyst jeg har til å dra hjem akkurat nå. Vi har det så KOSELIG vi! Haha. Det er ikke lenge siden jeg var døden nær av utmattelse, men nå... nå er det tiden for alt. Og jeg er klar. Believe you me. Rambling? Ja. Jeg må slutte å skrive og spille kabal heller. Men du, Christina? Få fiksa pcen din! I miss you on myspace <3
8 Des 07 / I'm Not Gonna Teach Your Boyfriend How To Dance With You
Positive ting med dagen i dag: Ein: Jeg har ikke fylleangst. Og det var det en rimelig god mulighet for at jeg kunne hatt. To: Jeg er ikke klein. Noe som er et mirakel i seg selv og egentlig helt utrolig. Tri: Jeg har fri og kan sitte her og gjøre ingenting. Jeg må bare rekke ned på polet før det stenger. For i dag er det på'n igjen. Det har jeg lovet Christina, så da blir det sånn. Men det er en fin dag. Det er to røyk igjen i pakken. Huffda. Ok, jeg har kanskje litt angst likevel. Litt. Men den er uproblematisk, jeg klarer å leve. Litt frisk luft nå så er jeg klar for en ny natt.
One: I’m biting my tounge
Two: He’s kissing on you
Three: Oh, why can’t you see
One! Two! Three! Four!
Dance! Dance! Dance! Dance!
Second or two, I know that we’ll be through
I’m not gonna teach him how to dance with you
I suspect a thing wish I didn’t do
I’m not gonna teach him how to
Dance! Dance! Dance! Dance!
#black kids
7 Des 07 / Ein To Tri Satan!
Jeg elsker mannen som elsket Yngve <3
5 Des 07 / Refill Me
Det er med glede jeg setter European Union Politics tilbake i hylla for aldri å ta den ut igjen. På tven sier de I love you. Det er fint. Jeg er også glad. Litt tom. Nå er det liksom ferdig. Det jeg har jobbet mot i en måned. Pop! Ferdig. Men det er godt også. Fyfaen hvor godt det er. Jeg lager te og ser på Den Syvende Himmel. I kveld er det Blått Lerret og så må jeg lese til ExPhileksamen og så er jeg ferdig. Rart.
4 Des 07 / Policy-Making in the European Union
Klokka er snart fire. Jeg sitter på MSN og snakker med Kristin, som forøvrig har fått seg kjæreste. Jeg bare nevner det i tilfelle det er andre enn meg som ikke har fått det med seg, og fordi jeg føler det er viktig å spre gode nyheter, og dette er en god nyhet. Vi må alle hylle kjærligheten. Hyll hyll. Sånn. Vi snakker om eksamen. Kristin, som har et usedvanlig langt msn-navn i dag (Kristin - kristintorjesen.wordpress.com-eksamen i musikk i Bibelen, dag 2/5: ved bedre mot, særlig som følge av kaffe/sjokolade) sier: hva skal du ha i i morgen?
Og så sier jeg, ingvild (sekundblomsten.com): Policy-making in the European Union. Og jeg tenker: hvordan i innerste hælvete har jeg klart å rote meg inn på dette studiet? Det spørsmålet fortsetter å forundre meg. Jeg er kjempelei av å lese og prioriterer et par tjue runder med kabal før jeg dusjer og spiser og legger meg. Og jeg tenker ååååh guuuuud som jeg gleder meg til å ha juleferie.
3 Des 07 / HOLDING ON like it's all I have
Så var den her. Dagen. Det føles rart. Skummelt og bra på samme tid. Jeg spiser et knekkebrød med nugatti, drikker en kopp te. Er kvalm. Ikke mye, bare litt uvel. Prøver å si til meg selv at dette går bra. Og uansett om det ikke skulle gå bra så er det ingenting å gjøre med det. Kan jeg det ikke nå, så hjelper det ikke å nilese i de siste morgentimene heller. Men jeg tror ikke på meg selv og velger å lese litt likevel. Det kan i hvert fall ikke skade. Og uansett er det bedre enn bare å sitte her og gjøre ingenting mens hjernen kverner i vei og magen blir mer og mer usikker. Jeg prøver å sette på litt god og positiv musikk, men merker at det er mest depressiv, melankolsk eller hard musikk jeg har. Og technoversjonen av Take Me Home Country Roads blir liksom ikke helt rett stemning. Tilslutt lander jeg på Cher. Strong enough. Det er funky og groovy og det hjelper. Jeg løsner. Nittitallet var en bra tid.
Come hell or waters high
You'll never see me cry
This is our last goodbye, it's true
I'm telling you that Im strong enough to live without you
Strong enough, and I quit crying long enough
Now I'm strong enough to know you gotta go
There's no more to say, so save your breath
And you walk away
No matter what I hear you say
I'm strong enough to know you gotta go
25 Nov 07 / WE'RE LOSING OURSELVES
The minute we changed into something different...
The moment our words became something written...
We're losing ourselves while we build this image...
Cause even I don't know what to say...
Cause even I don't know what to do now...
It seems that a page from the news was torn out....
A story was told that we never heard about....
Just like the rules that we learn how to say,
but never are sure if they matter...
Even I don't know what to do now...
#dropline.
24 Nov 07 / MOT ER SELVKONTROLL..?
Fyfaen det er mange viljesvake mennesker her i verden. "Jeg får liksom ikke til å sette meg ned å lese". Hvorfor er du så svak? Det de sier, det de ler av, fyfaen, det de tror om seg selv! Svake menneske! Hvorfor er du så svak? Mennesker som bruker Wikipedia som hovedkilde i oppgavene sine. Æsj. Hvorfor er du så svak?
Hva med IKKE å bare lese direkte fra teksten og hoppe over linjer som er viktige for konteksten?! Jeg ser at du sliter og ikke har peiling, men jeg gidder ikke hjelpe. Hvorfor. Er jeg svak. Nei. Bare... orker ikke gidder ikke passer mæ’kke raker æ’kke vi’kke ha’kke må’kke ska’kke få’kke bø’kke ta’kke tø’kke. Alle er så treige, allting går så fort. Hvorfor er du så svak?
MatNat har klippa håret. Hvorfor? Hvorfor?!!! Nå ble det ikke noe spennende mer. Æsj. "Dygd har mange assosiasjoner med den viktorianske..." Tidligere ville en setning som det gjort meg både vill og gal, men nå? Nothing. Heldigvis setter Håkon foten ned. Åh Håkon. Min Ridder i Skinnende Rustning... Han visste kanskje ikke hvem jeg var før veiledninga, but I can assure you he knew afterwards. 20 minutter over tida, for å si det sånn. Chemistry. Hvorfor er jeg så svak?
20 Nov 07 / (She's so) lucky
Early morning... men det er ikke så veldig early morning. She wakes up... Klokka er sju over ni. Og den er fem minutter for treg. Knock knock knock... Nei nei nei jeg orker ikke stå opp. On the door... Det er ingen som banker på døren. Bortsett fra Westlife, som har prøvd å vekke meg i flere timer. Lost in an image... Enda en solskinnsdag har kommet og gått i Paris eller Roma, sier de. Tilslutt hører jeg etter. Sier ok ok, men det er ikke sol i Oslo i dag. In a dream... Jeg er trøtt og jeg har vondt i nakken og jeg må lese minst tohundre sider i dag. Det hadde i hvert fall vært veldig praktisk. Realistisk? But there's no one there to wake her up... Jeg drikker te til frokost. Orker ikke noe annet, men te, ah, te er det alltid tid for. Westlife er helt sikkert enige. Vi pleier igrunn å være enige om det meste, vi fem. Oh my god... Nakken min frustrerer meg. Det hjelper liksom ikke å sove engang. Og å sove pleier jo alltid å hjelpe. Here she comes... Det er en tid og en plass for alt. Har jeg hørt. Men hva hvis tiden er inne for å gjøre en masse som man egentlig ikke har lyst til å gjøre, men så ser jeg på det som en plikt? Da er det en dyd, sier Immanuel Kant. Javel javel, da sier vi det da. Isn't she lucky?
Year 3000
Jeg tenker at jeg må si noe bra. Noe beskrivende. Men jeg kommer ikke på noe bra, og heller ikke noe beskrivende, så jeg limer inn dette bildet som kan beskrive hva som helst hvis du bare analyserer det lenge nok, og det får være det, tenker jeg.
He said: I've been to the year 3000.
14 Nov 07 / C R A Z Y
Jeg har 13 sider med forelesningsnotater i Euro 1000. 15 i STV. Forelesningsnotater. Timer jeg helt klart mindre enn mer har fulgt med i. Likevel har jeg klart å notere så mye. Og jeg har ikke engang begynt på notatene fra artikler jeg har lest. Fy faen. Detta blir artig, du. Europa in you face! (What you starin' at? It's not a mirror!)
12 Nov 07 / BACK HOME
Another winterday has come and gone away, and I want to go home. I miss you, you know. And I'm lucky, I know, but I want to go home. I've got to go home, let me go home, I'm just too far from where you are. I've got to come home, let me come home. I've had my run and now I'm down, I want to come home. It'll all be alright, I'll be home tonight, I'm coming back home...
# westlife .
10 Nov 07 / THE BOYS!
Kari! Denne er til deg:
http://www.youtube.com/watch?v=SFgjDyO2z5M
7 Nov 07 / NOT A DAY GOES BY
Erlend Loe er trønder. Det blir helt feil for meg. Kanskje visste du det. Kanskje var du allerede klar over at en av norges største forfattere ikke er fra hovedstaden eller omegn, kanskje har du visst det lenge. Jeg fant det ut i går. Jeg fant det ut i forgårs, da jeg leste Studentersamfundets plakat om at det skulle være forfatteraften på Bokcaféen og at Erlend Loe skulle komme. Erlend Loe, tenkte jeg. Erlend Loe. Jeg skummet plakaten etter tidspunkt da jeg kom over Trondheim. Men jeg trodde det ikke. Det gikk ikke opp for meg. Litt som da jeg var på Quarten og så Green Day for noen år siden. To? Tre? Det kan egentlig være det samme. Det var da Quartfestivalen fortsatt hadde god omtale i media. Før Hove. Uansett. Jeg stod der og sang med på sangene jeg kunne, det var varmt og klamt og ubehagelig og gøy, jeg så bandet der fremme på scenen, jeg stod såpass langt fremme at jeg kunne ta bilder av dem med engangskamera og likevel få noe ut av det. Jeg visste at jeg var der, men det var ikke før jeg kom hjem, hadde lagt meg i senga mi for å sove, dratt dyna godt oppunder haka, at det gikk opp for meg at jeg faktisk hadde sett Green Day live. Green Day. Det er jo stort. Liksom. Så akkurat som den gang gikk det ikke opp for meg at Herr Loe var trønder før vi satt der i samme rom og jeg hørte stemmen hans ut av mikrofonen. Trøndersk. Jaha. Sånn kan det gå. Men han leste en del fra den nye boka si, og jeg tror den er ganske bra. Vi var enige om det, Anja og jeg, at den hørtes bra ut. Så kanskje vi leser den. Du skal ikke se bort fra det.
7 Nov 07 / LIVET ER FOR KJIPT
Det kan'ke være sunt.
6 Nov 07 / (those eyes will haunt me)
for the next two week i won't be myself.
Nå skjer det mye. Det vil si, det skjer ingenting. Ingenting morsomt, i hvert fall. Jeg skal skrive to oppgaver på to uker, den første på én uke og den andre på to uker. Men siden jeg må bruke den første uka på å skrive oppgave nummer én, så blir det bare én uke på oppgave to også. Og så kommer eksamen. Så det blir kanskje litt mer "for the next FOUR weeks i won't be myself". Kjempemorsomt. Men det er vel sånn livet er. Jeg skal i hvert fall konse (fokus fokus fokus!) for alliamworth og forhåpentligvis får jeg (i verste fall) en F og kan vinke farvel farvel til Europastudier (EU) fra vinduet på NSB Regiontog på vei til Flekkefjord på juleferie. Som for sin del skal tilbringes i kassa på Rema 1000, men it beats EU anyday. Skjønt jeg kommer til å savne exphilseminarene. Ja. Helt klart. Men det er ikke noe poeng i å gråte over melk som ikke er spilt enda, så meanwhile skal jeg bare få unnagjort alt jeg kan så fort som mulig så jeg (forhåpentligvis) kan få tid til noe annet enn bøker denne måneden. Jeg har i hvert fall gått til innkjøp av tre pakker ørepropper fra Akademika (sikkert spesiell studiekvalitet) så det er ingenting som skal stå i veien for arbeids-/natteroen min den kommende tiden i hvert fall.
yeah, you got exactly what you wanted
(and realized it's not what you want at all)
4 Nov 07 / ADECCO.
Våkne etter å ha kommet oss gjennom en natt etter et forsmedelig tap. Det skriver de på ikstart.no. Selv er jeg tom for ord. I går reiste jeg meg da vi sang: Reis opp hvis du elsker Start, jeg sang med da vi sang: Syng med hvis du elsker Start, jeg sang: Ik Start te æ dør, jeg sang: Heltane fra Sørlandet oh-a-oh-a-oh, jeg sang: Vi e Ik Start fra Christianssand, Vi e Start og vi e stolt a' det, På hver kamp vi stiller opp for å støtte laget vårt- fordi vi vet at laget vårt igjen skal helt til topps la la da la la. Jeg ble stående og klappe for spillerne da tapet og nedrykket var et uunngåelig faktum, og jeg gråt mine tapre tårer for laget jeg og så mange andre elsker så høyt. Men nå er vi våkne, etter å ha kommet oss gjennom natten. Hvor går veien herfra?
Veteranen Bård Borgersen beskriver 3. november 2007 som en trist dag for Start:
- Det kjennes trist og tomt og alle negative ord som finnes.
- Svakt og utrolig flaut. Jeg synes synd på hele byen, som fortjener å ha et lag i eliteserien. Men slik vi spilte i dag fortjente vi ikke mer, sier Doffen.
Tom Nordlie kommenterer ikke Stars nedrykk noe mer enn å si at han synes det er unødvendig.
- Det er en kjedelig og lei dag, men denne klubben vil reise seg. Vi får se om vi får med alle, sier Erik Solér.
Mathisen sier vi må «face» situasjonen og komme oss videre.
Årst har planer om å bli i Start og å spille dem opp igjen. Og det skal skje ved første forsøk. Hvorfor? - Fordi Start er en klubb som hører hjemme i Tippeligaen... på sikt.
Bård Wiggen tenker langsiktig og sier: - I et 20-årsperspektiv betyr et nedrykk nå ingenting. Kortsiktig handler det om liv eller død for dere i den tabloide pressen, men slik jeg ser det spiller Start i eliteserien om 3-4 år uansett. Det går opp og ned i fotball, slik er det bare.
- Det høres kanskje litt rart ut når hele det fotballinteresserte sør nå går inn i en kollektiv fotballsorg, men det er likevel verd å minne om det: Nedrykket kan faktisk brukes til noe positivt, kommenterer Bertil Valderhaug.
Så hvor går veien herfra? Veien går videre.
3 Nov 07 / VI LEVER FOR START!
I våre sørlandshjerter
vaier flagget gult og svart
og så lenge det fins fotball
skal vi rope: HEIA START!
Vi lever for Start
ja, vi lever for Start
Og aldri vi svikter vårt lag
det er klart
Selv om vi taper
så stiller vi opp
for vi vet jo at guttan igjen skal på topp!
For det er Start som scorer
på banen -og i hjertet <3
Ik Start te æ dør!
1 Nov 07 / rESCUE mE
What do you do when the path leads nowhere?
When you need someone to be there?
Now you're afraid of what's gonna come,
and now there's nowhere to run.
(all of these things that you're feeling deep down - and you realize that you're calling out loud)
But I move my feet and nothing happens...
31 Okt 07 / HVORFOR ER JEG SÅ REDD?
På bokhandelen i dag fant jeg en bok hvor det stod: Those who are afraid to fall will never fly. Jeg forandret det til Those who are afraid to fly will never fall. Jeg bestemte meg for å kjøpe den. Men så kom jeg på at det snart er jul og bestemte meg for å sette den på ønskelista heller. Til Dagbladet sier han:
- Det å være redd er en betingelse for å leve. Det er underfundig å tenke på, jeg har jo ikke engang bedt om å være her, og så skal jeg i tillegg være så redd.
Han ler. Forteller at han var sånn 23, 24 da han skjønte at:
- «Ok, jeg skal dø, glasset er halvtomt». Og etter det begynte jeg å se at alle andre forfattere skriver om å dø. Før det kunne jeg gjengi handlingen i romaner, plotet og så videre. Men les hvilken som helst roman, diktsamling. Ett eller annet sted står det «Herregud, jeg er så redd, er du? Hvorfor er jeg så redd?»
Ja, si det.
29 Okt 07 / SO I TRY TO HOLD ON TO A TIME WHEN NOTHING MATTERED.
Det er ikke lenge siden det ble Oktober. Jeg hadde troen på Oktober. Oktober skulle være måneden for alt godt. Jeg tok feil. I Oktober fant jeg ut at jeg ikke skal bli norges første president likevel. Start fant ut at de ikke er best i norden (skjønt det har vært klart hele sesongen, men i Oktober ble det så veldig veldig klart). Jeg savnet hjem mer enn noengang. Jeg leste mer enn noengang (positivt?). Kjedelig, anyhow, når den eneste grunnen til at man leser er for å klare å stå på eksamen så 30 000 kroner av det lånet man har tatt opp blir omgjort til stipend. Bortkastet tid. Det er det det er. Jeg vil studere noe jeg er interessert i, men jeg er interessert i cirka ingenting. Det fine med Oktober var å være hjemmme. Pappa og jeg har gått så mange turer at jeg har fått helt gnagsår på hælen. Au au. Men det er verdt det når jeg får være med pappa hele dagen. Det fine med å være hjemme er når mamma blir sittende og se på film sammen med meg i to timer og attpåtil liker filmen. Jeg har større rom. Mye større rom. Det kan ligge en sokk på gulvet og jeg kan likevel komme meg fra den ene enden av rommet til den andre uten å så mye som komme i NÆRHETEN av å trø på sokken. Det er fint. Men det er fortsatt like vanskelig å stå opp om morgenen. Fint å få middag servert hver dag. Nam. Jeg har lest ti sider om etikk. Åh så FIIIINT det er å ikke ha MULIGHET til å gå på forelesning. Herlig. Jeg savner ikke lyden av sirener et sekund. Jeg laster ned to sesonger av Supernatural jeg kanskje aldri kommer til å se. Pappa ligger på sofaen og akkurat nå er jeg glad. Rema 1000 har bygget om. Jeg må ned å søke førjulsjobb. Jeg har ikke lyst. De sier sikkert at jeg må jobbe på julaften. Det har jeg ikke lyst til. Da sier jeg nei. For det kan jeg si. Er det noe jeg er flink til å si, så er det det. Nei nei nei nei. Jeg vil IKKE bli taxisjåfør. Nei, jeg har ikke LYST til å vaske gulvet. MEN, jeg KAN gjøre det. Jeg er ikke vanskeligere å ha med å gjøre enn det. Også har jeg skiftet dekk på bilen, DET er en bra ting med Oktober. Så fant jeg litt likevel. Kanskje var ikke Oktober så ille når det kom til stykket. Huff, jeg vil i hvert fall ikke ha November...
25 Okt 07 / TRYING TO MAKE MYSELF LOOK USEFUL
Jeg er svimmel. Igjen. Sist gang det skjedde stod jeg og lente meg til et rekkverk på Majorstua T-banestasjon, denne gangen sitter jeg nede, i sofaen, hjemme. Helt hjemme. Det går fort over, jeg har ingen planer om å reise meg likevel. Det er fint å være hjemme. Jeg prøver å finne oppgaver å gjøre for å være til nytte, men det er ikke stort å hjelpe til med. Jeg kan brette tøy. Som ikke er mitt. Sjansen for at jeg hadde gjort det for tre måneder siden er svært liten, men livet har tatt meg igjen og det er ikke så kult som man skulle tro. Det er fint å være hjemme og se på TV sammen med pappa hele kvelden. Pappa'n min <3 Han er bedre enn din pappa. Men Christinas pappa er ganske kul han også, which reminds me that jeg må finne ut litt om den stoffabrikken han fortalte meg om. Sant sant. Jeg hadde egentlig tenkt å hive inn et av de bedre Matlary-sitatene her nå, men nå er jeg på ferie og da får Matlary være Matlary og sitatet om reformtraktatens størrelse får ligge og vente til jeg er tilbake i Oslo og resten av livet mitt.
tHe tiMe iS NoW oR NeVeR
- - to fit the missing piece .
( 24 Okt 07 / THE START OF SOMETHING NEW... )
18 Okt 07 / HURRA!
Vannkokeren er friskmeldt! Hurra! Mitt liv har atter igjen mening.
18 Okt 07 / THERE'S ONE THING YOU SHOULD KNOW...
Jeg er allerede lei av å koke vannet. Kaffe, te og bare vann i seg selv er jo det jeg drikker. Hele tiden. Massevis. Og nå må alt plutselig gjennom en forholdsvis enkel prosess, men den tar bare så lang tid når man ellers ikke er vant til det. Du skjønner. Men heller det enn å dø. Eventuelt ha diaré i et år. Da kjøper jeg heller vannet mitt, altså, det får være grenser for hva jeg risikerer på egen bekostning. Men akk, man føler seg litt diva når man har en stor flaske Imsdal som man heller i et glass. Det er litt som å være på restaurant. Hver dag. Spennende, oh yes yes indeed. Det verste er at hvis det virkelig finnes en parasitt, så er den nok i meg allerede etter alt det vannet jeg har drukket siste uka. Så bedre førevar, men nå er jeg ettersnar. Haha.
...it hasn't always been like this, no.
10 Okt 07 / SENTIMENTAL PEOPLE SHOULDN'T BE ALONE
Jeg må komme meg bort herfra.
Avogtil føles det som om livet mitt består i å vente på at noe skal ta slutt. Eller begynne. Ofte i en sammenheng. Det blir jo som oftest slik, at noe begynner der noe annet ender. Jeg glemmer å leve mellom begynnelsen og slutten. Dette er ikke noe nytt fenomen. Jeg er ikke den første som har sagt det. "Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var livet" sa noen. Opprinnelig på svensk, tror jeg, men like gjeldende likevel. Ok, greit, så dette er livet. Hva så? Handler det bare om hele tiden å nå sine delmål, og når de er nådd, sette nye? Akkurat nå slår jeg bare ihjel tiden før jeg kan reise hjem og bare være hjemme, uten å tenke på at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med disse dagene som visstnok er livet. Hjemme står tiden stille. Der har alt funnet sin faste plass og det er ingenting som trenger å oppklares. Livet, dagene som kommer og går, det er ingen tid å miste:
Jeg er sjelden så lykkelig som når jeg vandrer destinasjonsløst langs gater og stier i Oslo. Eventuelt i Flekkefjord. Eller et annet sted. Å gå rundt tilsynelatende uten mål og mening. Men kanskje det er akkurat dette som gir livet mening.
(pause)
Kanskje. (pause)
Jeg er i hvert fall fryktelig kald på ørene.
Finn meg
(et helt annet sted):
Jeg er tilbake der jeg startet. Majorstuenkrysset. En time senere. Where I belong? På veien har jeg møtt to potensielle ektemenn, en asiat jeg trodde var blind, men så viste det seg at han bare gikk og drasset på en paraplystang som han kastet i den første søppelbøtta han kom til. Åi! En til! TRE potensielle, på sykkel over et gangfelt i Kirkeveien, og vi hadde øyenkontakt i i hvert fall ett komma fem sekunder. Neste gang vi møtes skal vi gifte oss. Men ja, altså, potensielle ektemenn, asiat med paraplypinne, en hyggelig bokhandler og en hel del hunder. For jeg var først på bokhandelen for å kjøpe bøker, men da jeg hadde gjort meg ferdig der, kjappere enn noensinne siden jeg faktisk visste hva jeg skulle ha (og kunne ta meg råd til, ikke minst) følte jeg meg ikke helt ferdig likevel, så jeg gikk meg en tur i, eller kanskje mer rundt, Frogner-/Vigelandsparken. Nå er jeg atter en gang hjemme. Jeg føler meg fortsatt ikke ferdig, bortsett fra i beina, og der er jeg rimelig ferdig også(!), men det begynner å bli mørkt, er kålsvart i løpet av et kvarter nå, helt sikkert. Så jeg går inn. Legger fra meg tre bøker på pulten. Sier hei til mine venner og de som vi kjenner, spiser is og ser på Idol. Meningsløst. Eller meningen med livet? Toss the dice.
9 Okt 07 / EU?
EU har en egen lov for desibelnivået på gressklippere. Skjønt tok det 16 år å få innført den, men nå står den der til alles beskuelse og jeg ler av den. Haha, ler jeg. Haha ha. Unnskyld meg, men det får da være grenser. Fett nok å jobbe for fred og bedre samarbeid, men hvor kommer gressklipperen inn? Det er jo et gnissepunkt i seg selv. For eksempel koser Herr Olsen seg med å klippe gresset sitt med en importert gressklipper fra Kambodsja da en politibil plutselig kjører opp på siden av ham, drar ham inn i bilen og sender ham til brudd-på-loven-om-desibelnivået-på-gressklippere-domstolen hvor han blir dømt til å klippe gresset for hånd resten av livet. Lite rettferdig og så typisk EU ass. Vive La Blæ.
7 Okt 07 / OM Å TRÅ I ET HØL (SO FAR FROM WHERE I NEED TO BE)
Jeg drikker urealistisk mye te. Spesielt når jeg har lite å gjøre. Som i dag. Når jeg har mye å gjøre, vel, det er sjelden. Jeg drikker også fryktelig mye kaffe når jeg leser. Så må jeg mye på do. Men jeg har ikke lest i dag. Ikke i går heller. Bare aviser. Mange aviser, forsåvidt, og mange kopper te. Jeg har mistet tellinga, cup count, men jeg er iferd med å lage meg en kopp nå. Klokka er halv ti, det bør nok bli den siste for kvelden. Best det. Men jeg har altså lest aviser denne helga, og det slår meg at enkelte folk, ved enkelte anledninger, ordlegger seg så originalt at jeg nesten blir misunnelig. Men misunnelse er en dødssynd, så det er bare nesten. - Jeg er altfor vant til å gjøre min egen greie. Om du alltid skal følge etter andre, blir du redusert til et lemen. Og da går det utfor stupet til slutt, sier Herodes Falsk. Herodes Falsk som egentlig ikke heter Herodes Falsk, tenk at det har jeg alltid trodd, at det faktisk var navnet hans, men så heter han ikke det i det hele tatt. Men jaja, han sa i hvertfall det. Om å bli til et lemen. Jeg liker tanken på lemen som springer utfor stup. Det minner meg om Emil Våges innsats i Fantasi for altfor mange år siden, en tegning jeg ville gitt mye for å få tatt en titt på en gang til.
EXPHIL. "En engel som stemmer på Fremskrittspartiet" = et, ifølge Håkon (seminarleder #1), eksempel på en sammensatt forestilling. Kan du tegne noe som ikke finnes, spør han. Jeg skriver "Hei. Jeg heter Roald." med tydelige barneskole-bokstaver på en rett linje i boka mi. Rett over har jeg, i full fart, rablet ned noe om at de fysiske lovene forutsetter at fortiden er lik fremtiden. Det er det MatNat som har sagt. Han har også sagt at de fysiske lovene plutselig kan opphøre. Litt lenger opp på siden har jeg tegnet en blomst og noen stjerner. Audun har laget en åttetallsbord. Også den i barneskolestil. "Uendelig intelligent". Det har jeg også skrevet. Rett over "GULLFJELL?". Uendelig intelligent. Det er det MatNat er. Mens Audun og jeg tegner karikaturer av klassekameratene våre, diskuterer han sirkelrunde kvadrater, vindens sjel og artimetikk (såkalt "kosematte" som pluss minus gange deling og brøk) med Håkon. Jeg hører etter og blir mer og mer betatt for hvert ord de uttaler, hvert begrep de analyserer og forklarer. Audun tegner to søyler som symboliserer hvordan de to kjemper om min kjærlighet, og da Håkon begynner å prate engelsk er jeg maks forvirret. Åh denne forkjærligheten for kunnskap. "Siden alle filosofer er så glad i epler..." sier Dansken og drar et eksempel om at alle epler er runde versus alle epler er harde. Det handler om syntetiske og analytiske dommer og jeg forstår det sånn mer eller mindre halvveis.
Jeg tror jula blir slutten på min EU-karriere. Politikk er ikke helt min greie. Interessant, ja. Helt klart. Men jeg tror ikke det er meg som skal fylle de skoene. Liksom. Jeg bryr meg mer om menneskene bestemmelsene går utover, heller enn bestemmelsene i seg selv. Eller jeg vet ikke jeg. Men jeg tror jeg må tilbake til den kreativiteten jeg så absolutt følte at jeg måtte vekk ifra. If you love somebody set them free, ikke sant. Eller som noen sa i en av avisene jeg leste i helga: "Jaja. Trår du i et høl, så trår du i et høl. Men det er kjekt ikke å gjøre det." Altså, jeg ser den. Helt klart.
"Well, you don´t build a city in a day
but in twenty years you should have something.
And while waiting for the glory days to come
I sing a song."
4 Okt 07 / MOTELROOMSONG
Hey, I'm staying [in a motel]
a long way from home
And now I wanna go home soon
to see all my loved ones
Sometimes, when the city
it shines outside my room
My bed and my TV
brings out thoughts for you
Well, today I wanna see you
Tonight, I stay alone
I sing [you] a sad song
in need for someone
1 Okt 07 / SANDEFJORD - START : 1 - 3
Jeg elsker denne mannen...
...men mer enn alt elsker jeg laget han spiller for <3
1 Okt 07 / My Brain Is Hanging Upside Down (Bonzo Goes to Bitburg)
Det tar meg seks timer å lese atten sider. Inkludert frokost, klesvask, lunsj, klesvask og klesvask. Det er kanskje ikke den mest pedagogisk riktige måten å lese på. Det å løpe opp og ned til vaskekjelleren hver time. Jeg ser deg på den, altså. Jeg gjør det. Det å ikke komme igang før klokka tolv er nok heller ikke et sjakktrekk. I hvert fall ikke et særlig godt et. Men nå har jeg lagt grunnlaget. Resten av uka skal bli bedre, jeg mener, det kan jo bare gå én vei herfra.
Det er mye jeg skulle ha sagt. Men nå kan det være det samme, det er likevel for sent. Det er blitt oktober. Oktober. En på alle måter intetsigende måned. Det er ingen annen måned som mangler innhold på samme måte som oktober. Det er igrunn synd på oktober. Personlig tror jeg jeg liker oktober. Man kan gjemme seg bort i oktober, late som man ikke egentlig er til. I hvert fall når det føles som om alle andre drar hjem på høstferie, bortsett fra meg, som jo har gjemt meg sammen med oktober. Vi ligger helt stille, lager ikke en lyd, og plutselig er September blitt November, og folk begynner å spørre seg hvor det ble av oktober. Oktober? Nei, han har vi ikke sett. Og Oktober og jeg ser på hverandre og fniser der vi ligger urørlige under teppet, og vi har allerede vært borte lenge, sikkert altfor lenge, men det er det ingen som vet, og vi ligger der og bare er til og han sier:
I close my eyes and let the whole thing pass me by
There is no time to waste asking why
I'll run away with you by my side
I need to let go, let go, let go, let go of this pride
Until this echo, echo, echo, echo in my mind
(echo, echo, echo, echo) can subside...
19 Sept 07 / HaHa.
Forfengeligheten har et ansikt. Jeg har sett det.
Og jeg ler.
17 Sept 07 / MONDAY MORNING
Jeg er glad. Start vant mot Rosenborg. Jeg har levert STV-oppgaven. Klokka er halv ni. Det er mandag morgen og jeg er våken. Kanskje jeg bør vekke Cindy? Kanskje hun er våken allerede. Forhåpentligvis. Jeg har drukket dagens første kopp med te. Det blir nok flere om jeg kjenner megselv rett. Og kaffe. Helt standard. Nesten unødvendig å nevne. Sola skinner. Det er kaldt, men sola skinner. In darkness she is all I see. Det er definitivt fint å være til i dag.
14 Sept 07 / Oh Me, Oh My
Iblant møter man formuleringer som denne: "Perspektivismen i hegemoniske statsvitenskaplige representasjoner av politisk praksiser konkretiseres i virkelighetsreproduserende handlingsmønstre". Det faller neppe naturlig for noen å tenke eller snakke slik. Filosofen Ted Honderich sier at den eneste passende reaksjonen på den slags formuleringer er å ønske at man var et annet sted. (Raino Malnes) Av og til ønsker jeg at jeg var et annet sted. Et sted der to ulike kilder har samme innhold istedenfor bare å forvirre meg. Et sted hvor hvert ord bare har én betydning og dermed ikke må tolkes gjennom en kontekst man ikke helt skjønner fordi dette ordets betydning i seg selv er avgjørende for forståelsen av sammenhengen som man da ikke kan se fordi dette ordet gir setningen forskjellig betydning for hver tolkning du prøver deg på, uten å skjønne hvilket av dem som er rett fordi de alle virker rimelig rasjonelle når alt kommer til alt. Jeg er sulten. Det er helg og jeg skal bruke den på å skrive oppgave om EF-domstolen. Jeg er blitt rimelig smart på det området i det siste, med unntak av de områdene som fortsatt er litt uklare på grunn av Ordenes Motstridende Betydninger. I was taught to fight, taught to win, I never thought I could fail. Bibbi har dratt. Jeg er alene hjemme. Det står en Nøttemix på pulten. Jeg mister konsentrasjonen og spiller gitar istedet.
11 Sept 07 / Hide and Seek
"For enten jeg er våken eller jeg sover, vil to og tre tilsammen være fem, og en firkant vil aldri ha mer enn fire sider."
7 Sept 07 / EXPHILSEMINAR
Tre elever har fremlegging av Aristoteles og vår alles kjære seminarleder liker å bryte inn litt overalt, egentlig:
- Blabla bla bla bla, Aristoteles gjekk på Platons skule...
- Ja, du e fra vestlandet du? Kor nøyaktig e du frå?
- Haugesund.
- Ja, det e ikkje kangt ifrå der eg e frå det. Eg e frå...blablabla... Men greit, bare fortsett du, nå avbrøyt eg kanskje litt her...
- Blabla bla Aristoteles bla bla...
- Ska du liksom gå veldig nøye inn på alle delar i filosofien nå? For det hadde vært ein fordel hvis du begynte å nærma deg inn på etikken snart?
- Ja, eg ska det, viss du bare..!
(Alle ler) Ingvild roper, ooooooouuuw! Seminarleder ser rett på Ingvild, men Ingvild bare smiler og ler og ler og hun slutter ikke å le for han er så morsom og det var en morsom time det og jeg liker ham, ja, det gjør jeg.
6 Sept 07 / GENIE in a BOTTLE
Julie og jeg kjeda oss. Men du og jeg, vi vandrer samme vei, jeg er grei, jeg vet du liker meg. Og jeg vet at Julie liker og dytte boobsa sine opp i webcameraet og vi liker å filme oss selv når vi er veldig veldig rare og teite og litt morsomme og så blir vi slitne og ler masse og tar gryter på hodet og lager husband så Cindy kommer hjem og lurer på hvor tromma hennes er og hvorfor i all verden det står en gryte på gulvet.
4 Sept 07 / "PER NÅ"
Jeg har 100% Fotball oppe hvert femte minutt. Må Bjørnebye gå? Det er det store spørsmålet denne morgenen. Dagen. Jeg ligger i senga og skal lese om neo-funksjonalisme og liberal intergovernmentalisme, men det er hele tiden andre ting som opptar meg mer. Forresten har jeg vondt i halsen og vanskelig for å konsentrere meg. Tre timer exphil gikk akkurat bra før jeg mistet taket, men nå som jeg skal i gang på STV'en så er jeg mer interessert i Bjørnebye og helt andre ting enn EU's integrasjonsteknikker. Men det nytter ikke det, for jeg MÅ være interessert i EU. EU og alt det innebærer. Ja, det må jeg. Men det er jeg ikke. Men jeg skal bli det. Ja, det skal jeg. Jeg oppdaterer, men Bjørnebye er fortsatt "trener per nå". Jeg fryser på tærne og Kent venter på kärleken og EU venter på meg og jeg, hva venter jeg på? Ingenting. Ingenting per nå.
2 Sept 07 / IK START TE Æ DØR
På hver kamp
vi stiller opp
for å støtte laget vårt
fordi vi vet
at laget vårt
igjen skal helt til topp
Ååååååååååååååååå
Igjen skal helt til topp
Miniklanen er ekle. Jeg liker dem ikke. Men jeg liker Start. Og jeg liker Årst. Ja, han liker jeg. Det er en bra mann. Så lenge det er liv er det håp. There is nothing I won't suffer, cause I never loose the faith...
26 August 07 / JEG BARE SPØR.
Dette er kun for å sende en hilsen til Hanne og Stine som jeg er så glad i!
<3
23 August 07 / STENGT GRUNNET MANGLENDE KUNDE PÅ ANLEGGET
Den raskeste måten å ordne noe på er å ta opp telefonen, taste inn et nummer og la det ringe. Selv om de sier "vi har for tiden stor pågang...", bare vent, I'll hold. Snart tar de telefonen og hjelper deg med å få strømmen tilbake i huset. Hyggelig er de også. Det var rett før jeg spurte fyren ut på date. I dag våknet jeg av at strømmen ble slått av. Alene hjemme og med en genuin redsel for å prate med ukjente mennesker i telefonen, var det spørsmålet "hvor viktig er det EGENTLIG at kjøleskapet virker?" som opptok meg. Dessverre kom jeg frem til at det i høyeste grad er viktig, og jeg tastet... 815... det vil si, først sendte jeg en mail til kundeservice, men når de ikke hadde svart innen tre minutter, mail er for tregt når kjøleskapet er i ferd med å dø, var det 815's tur. Nå er jeg kjempestolt. For det første turte jeg å ringe i det hele tatt. Ti bonuspoeng. For det andre klarte jeg å si opp avtalen til de forrige leietakerne, som strengt talt burde gjort det sjæl, men takk ingvild for nå gjorde du det. Fem poeng. Så klarte jeg å få tilbake strømmen. Tjue poeng. OG jeg spurte et tilleggsspørsmål som gjorde at vi slipper å betale dyr strøm i to uker. Minst fem poeng der også. Poengsum totalt? Uviktig. Dette var en personlig seier for meg. Han sa tilogmed navnet mitt. Det kriblet litt, jeg tror vi er meant to be. Hafslund + Kirkeveien 110 B = Sant <3
22 August 07 / Europa. Identitet og identitetspolitikk
I dag ved alle at det var kineserne der opfandt krudtet. Men ifølge en livskraftig europæisk myte anvendte de kun krudtet til fyrværkeri, ikke til på ægte europæisk og moderne vis at slå hinanden effektivt ihjel med geværer og kanoner. Det er uklart hvorfra denne myte stammer. Under alle omstændigheter er der intet sandt i den. Kinserne brugte krudtet til såvel geværer som kanoner og anbragte dem sågar på store søgående krigsskibe med avancerert sejlteknologi og navigationsinstrumenter (McNeill 1982). De slog hinanden og andre ihjel på bedste europæiske vis, blot med den forskel at i kinesisk strategi ansås det for en dyd at miste så få soldater som muligt. Derfor udviklede de manøvrerne til det mest kunstfærdige. Måske er det disse avancerede bevægelser i landskabet, der har fået primitive europæiske observatører til å tro at kineserne ikke kunne slå ihjel. Forskellen var at de i modsætning til europæerne ikke så nogen pointe i at gøre det, medmindre det var uundgåeligt. Hellere et flot fyrværkeri efter en ublodig sejr end en massiv nedslagtning af egne og modstanderes soldater.
- Uffe Østergård.
"Hallo lissom, det lærte jeg da jeg var fem år og leste Bamse!" - Audun om det faktum at det var kineserne som oppfant kruttet.
17 August 07 / Something To Forget
I dag feia jeg gølvet. Der lå det småstein fra den ganga jeg hadde vært ute og glemt nøkkelen og røret på telefonen hadde falt ned så ingen i leiligheten hørte da jeg ringte på og siden jeg i tillegg hadde glemt mobilen måtte jeg gå ut bak blokka og kaste stein på stuevinduet og inn stuevinduet der jeg visste Cindy og Julie satt så de kunne komme og åpne. Det feia jeg opp i dag, i tillegg til masse smuss, ja det er akkurat det jeg vil kalle det. Og oppvaskmaskinen velta nesten da jeg skulle sette den på idag, for oppvaskmaskinen er litt ustabil, litt sånn som skapdøra under vasken, men det ordna seg og alt ble rent, så jeg er fornøyd. I går vant vi i Fantasi, jeg klarer fortsatt ikke å åpne ølflasker med lighter og er sår og hoven og blå i dag, Vilde fant seg endelig en røykepartner, jeg fikk beskjed om å ikke hoppe over gjerdet, jeg sa at jeg bare hadde sittet på gjerdet, og fikk beskjed om å ikke sitte på gjerdet, jeg sa ok og satt ikke mer på gjerdet, Bjørn Olav hoppet over gjerdet for å slippe nach, jeg tuslet hjem og Julie sa "gikk du hjem alene" og jeg sa "ja" og hun sa "kan du ligg attme mææ i natt?" og jeg sa nei, men gjorde det likevel. Det var veldig varmt på det rommet i natt, men jeg orket ikke bevege meg og la meg tilbake i min egen seng klokka åtte. Så sov jeg til tolv og stod opp og dusja og spiste og så på film med Bibbi, som ikke fant lighteren sin da hun skulle røyke så vi måtte skate ned til MOVE for å kjøpe en ny, og mens jeg øvde på triksing utenfor leiligheten og Bibbi endelig fikk fyr, kom gutta i femte og sa "er det skatejentene" og vi sa "ja og panteguttene" og vi så ut som dasser begge to, men sånn er det jo bare og det var et par timer etter dette jeg fant ut jeg skulle feie gulvet. Så nå er gulvet feiet og det er på tide med litt middag og tv.
15 August 07 / Reinventing The Wheel To Run Myself Over
Fest på Nøff. Ja. Jeg kom hjem drog med meg Cindy på skatings til Slottet. Det kongelige. Det starta med at jeg tryna rett uttafor leiligheten, siden gikk det bedre. Vi prata med noen vegarbeidere vi kom over i Parkveien om nattetillegg:
”Åi, hørte dere det smalt? Det var to tusen kroner rett inn på kontoen!”
Og med gardisten prata vi om Märthas engler, vaktskifte, galninger som prøver å angripe slottet og en masse tull jeg allerede har glemt, før jeg rygget bakover for å se hele Slottet, fortsatt det kongelige, i sin stooorhet, og snubler og detter rett i bakken, bakover. Kjøper en calzone på 7-Eleven, hvorfor gjør jeg det, jeg hadde jo egentlig lyst på kebab. Så går vi hjem og jeg våkner dagen etter. Litt hoven, litt trøtt, litt drar dyna over hodet og later som at verden er borte og du er den eneste igjen i systemet...
11 August 07 / FOREVER BEGINS RIGHT NOW
Hei Oslo, her er jeg. Liten, men god som gull og ikke et null og som gjør så godt jeg kan. Klær i bokhylla, seng under pulten, busk utenfor vinduet. Egne nøkler. Tenk at jeg bor her nå. Lille meg. En liten bakterie sett fra månens perspektiv. Med egen leilighet på Majorstua i Oslo. ("...da er det ikke Majorstua, men Marienlyst du bor på da, for å være litt ekstra pirkete på det," sa Onkel Øivind.) Likevel, egen leilighet på Oslo Vest. Jeg. Det er litt ...rart. Ja, litt rart er det. Men fint også. Sandvolleyballbane og ballbinge i parken vår. For vi har en park. En stor park der vi kan ha alle grillfestene jeg har prata om så lenge, før vi går inn og ser på den nye sesongen av IDOL. Og i går fikk vi kjøleskap, så nå kan livet begynne. Men inntil videre sitter jeg bare her på mitt lille rom og er til. Jo, det er definitivt rart.
7 August 07 / FLYTTEKASSE.
Dette har jeg gledet meg til i flere år. Å som jeg har gledet meg. Men nå, nå vil jeg ikke dra. Jeg vil bare være her. Hjemme. Hos mamma og pappa. Her hvor det er trygt. Når jeg går her hjemme, trygt gjennom gatene i Flekkefjord, åtte tusen innbyggere, da er det rart å tenke på at jeg i morgen er i Oslo, i ukjente gater i en by med gudvethvormangeinnbyggere. Dette tenker jeg på der jeg går. Ingvild, tjue år. Snart bosatt i Kirkeveien, Oslo. En gate som er av den billige typen, i hvert fall i Monopol. Men livet er ikke som i Monopol, og jeg tusler nedover Trolldalen og er på vei til byen for siste gang... i hvert fall for en stund. Og når jeg senere har pakket og er nesten klar, mangler bare tøyet som henger til tørk på tørkesnora og det som er i tørketrommelen, hvorfor må jeg alltid vaske i siste liten, har jeg ikke lyst til å dra. Jeg trygler mamma om å få bli, jeg trenger ingen utdannelse, sier jeg, jeg kan jobbe på Rema 1000 resten av livet, værsåsnill la meg slippe å reise, jeg vil ikke. Og jeg klamrer meg til henne som et lite barn, men glipper, jeg glipper og hun må slippe taket, jeg velter ut av redet, vi vet begge jeg er klar, jeg kan fly, men jeg vil ikke. Jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg vil ikke! Men vi mister grepet og snart, snart må jeg brette ut vingene og flakse, prøve å få tak i luften, få noe annet til å holde meg oppe, men i enda en liten stund kan vi stå der og bare holde rundt hverandre. Vi holder rundt hverandre og lukker øynene så jeg ikke trenger se det som vitner om hva som skal skje, hva som må skje, når morgendagen gryr, og jeg klemmer ekstra hardt fordi man aldri vet hvor lenge det blir til neste gang, og når jeg åpner øynene laver snøen ned og snart ringes julen inn.
# I'll treasure this moment 'till we meet again, but no matter how far or where you may be, I just close my eyes and you're in my dreams. And there you will be until we meet. I'll always look back as I walk away. This memory will last for eternity. And all off our tears will be lost in the rain, when I find my way back to your arms again. But until that day, you know you are the Queen of my Heart #
6 August 07 / MANNEN SOM ELSKET YNGVE
Uten at Helge merket det, skrudde jeg ned volumet på Jesus and Mary Chain. Jeg hørte ham banne ved siden av meg. "Helvetes fittevær." Jeg nikket. Det kunne jeg være enig i. Selv om jeg ikke ville sagt det på samme måten, så var det et helvetes fittevær. "Ja, faen," sa jeg, uten å se på ham. Vi hadde aldri snakket sammen, Helge og jeg, og vi skulle heller ikke gjøre det nå, der vi gikk og frøys ute på Høgjæren. Herregud, vi likte jo ikke hverandre engang, så det var ikke det som var poenget, men været kan man jo være enige om, herregud, man er jo ikke fascist, heller.
4 August 07 / 50 ØRE I DIFFERANSE
Siste dag på jobb. En fin dag, igrunn. Med tre ødelagte ølbokser som ikke var ødelagt før de kom i kassa til Lise, men der gikk de seg vrange og gav henne en liten dusj eller fem. To ring. "Tor Arne, kan du henta ei bøtta me vann?" Noen knuste en ølflaske i butikken. To ring. "Tor Arne..." Ja, han er flink til å vaske og gjøre som han får beskjed om. Men kassa, nei den vil han ikke lære seg, selv hvor mye jeg trygler og ber og klokka nærmer seg ti. Tau? Nei, det tror jeg ikke vi har. Å, TOU! Visste du at Erik bare får lønn for 12 timer? Tror du Jan og Lise vant i LOTTO? Er det noen som også neste uke blir sinte fordi vi bare tar norske VISA, og ikke Euro heller, og mener at vi burde ha et skilt foran butikken der det står "Ikke Som Resten Av Verden". Spiser polakkene fortsatt epler og loff og røyker Paramount og spør etter Lebara telefoncard når neste uke begynner og jeg har dratt, og hvor mange brukere får "For Stort Avvik", det er nok de fleste, for det er så mange ting man kan lure på, men jeg tar oppgjøret som om det skulle ha vært en hvilken som helst dag, og ikke den siste, og får bare 50 øre i differanse og sommeren er over.
30 Juli 07 / How many days was last night?
Dagens ord*: Lø. Å lø, et verb altså. Brukt i en setning: "Ja, bare lø på!" Bruksområde: Rema 1000. Personlig hadde jeg aldri hørt ordet, langt mindre latt det gli ut mellom leppene mine, men etter en sommer som butikkmedarbeider, der jeg arbeidet med andre innbarka butikkmedarbeidere - som alle er flittige brukere av ordet - har det hendt at jeg innimellom har spurt: "Ja, ska eg bare lø på ellar?", og har da fått det ovenfor brukte eksempel, som svar. Bortsett fra hvis det er fullt og jeg ikke skal fylle på med, for eksempel, flere gulrøtter. (Jeg kunne også sagt nektariner, tomater, poteter, guloster fra Norvegia eller brunoster fra Synnøve, men nå valgte jeg å bruke gulrøtter fordi jeg lødde på med masse gulrøtter i dag. Både i beger, bunt og 1,5 kilos pakker.) Men jeg er jo et fornuftig menneske som skjønner hvis løinga har tatt av litt for mye, så som regel sier de, ja nettopp, LØ PÅ!
* må ikke forveksles med "Ord for dagen", som jo er et hellig og mer åndelig tilskudd til hverdagen, (eventuelt en helligdag, men den er jo på en måte hellig nok i seg selv og derfor ikke trenger dette ekstra påfyllet av åndelighet).
28 Juli 07 / LIFE VEST UNDER YOUR SEAT
Kristin og jeg starter dagen med å tørke opp en miniatyr-oversvømmelse på kjølerommet. Seks over åtte får jeg dagens bibelvers fra 1933: "Ingen vannflom slokker kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om noen gav alt han eide for å vinne kjærligheten, ville han bare møte forakt." Haha. Det står forøvrig i Høys 8,7.
23 Juli 07 / Man Must Dance
Jeg ble gjenkjent i do-kø. Du, kor i byen e d du jåbbe? sa de. Jeg bøyde meg over mot dem og hvisket, så ingen andre skulle høre det, Rema 1000. Javisst, javisst. De nikket bekreftende og jeg skyndte meg inn på doen som gikk fra rødt til grønt og så dem ikke igjen. Senere var det noen som påstod jeg hadde en halvbror ved navn Vegard, men der måtte jeg melde pass. Om jeg var sikker på det? Ja, rimelig sikker. Jeg lo. Hun stod på sitt. På et eller annet tidspunkt gikk vi hvert til vårt. Etter det hadde jeg flere samtaler som var minst like givende som disse, og tiden gikk, og så var vi plutselig på Hønseklubben (som formann Kari døpte det), og somebody once told me, Senorita, I feel for youuuuu. We were dancin' in the moonlight and it feels like something's heatin' up can I leave with you, gentlemen goodnight ladies goodmorning. Pastanach. Med pølser og TP og Mariann på gitar. Hvorfor gjøøøøør vi dette?! Så var det plutselig en ny dag, men det var allerede kveld da jeg våknet.
18 Juli 07 / TEGNINGER PÅ KASSALAPPEN, del 3
1. Kunstverk. Rett og slett.
2. FORBUDEN FRUKT.
^ trykk på meg! ^
15 Juli 07 / JEG SJEKKA NETTBANKEN I DAG. HAHA.
14 Juli 07 / lørdag.
13 Juli 07 / A WORKING CLASS HERO IS SOMETHING TO BE
( the B I G G E R picture )
11 Juli 07 / Do you know?
Graaawr! IIihhhaa. Ka-dunk, ka-dunk. Hva er det? sier du. Det er lyden av en gorilla, en enhjørning og et hjerte med flammer og piggtråd rundt. Lyden av en kveldstur til Lyngdal, kun for å kjøpe is. Lyden av et besøk på Rema 1000 i en fremmed by. (De har mange rundstykker igjen, men ingen donuts.) Lyden av politiets radarkontroll i den andre retningen. Lyden av sommer med krykker og regn og mye jobbing. Lyden av hjul mot asfalt. Lyden av Leif og Monica på rullebåndet. Pip. Pip. Pip. Graaawr! IIihhhaa, Ka-dunk, ka-dunk. Lyden av hjerter som slår i takt med speedometeret. Noen står i veikanten og tisser. Andre strekker armene i været og roper idet vi kjører forbi. Og vi kjører fort. Fortere. Til vi er borte. Og vi smiler og det er sommer og det er fortsatt masse bensin igjen på tanken...
9 Juli 07 / Dagens ord...
En natt går forbi. Jeg sovner og våkner. Teltet er klamt. Det er vått på bakken. I lufta. Det er gjørme på beina. Skoene. Hodet er tungt. Kroppen. Tanken er ikke fri. Jeg sovner igjen. Dagen går forbi. Det er avføring fra en måke på teltduken. Jeg går på do barbeint. Det er frokost. Så en burger og Cola-Cola. Always Coca-Cola. Dag etter dag. Jeg dusjer men blir aldri ren. Føttene er skitne. Mellom tærne. Under neglene. Noen synger en sang. Om og om igjen. Jeg orker ikke våkne, men står opp likevel. Lovpriser Gud. Gråter av utmattelse. Sovner. "Den som vandrer i mørke og ikke ser noen lysning, han kan stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud." (Jes 50, 10b) ...-- men det var fett også. innimellom.
30 Juni 07 / Holiday
Se og ha deg til helvete ut herfra! hadde jeg lyst til å skrike. Klokka var over åtte, åtte = stengetid, men butikken var fortsatt full av folk. Og jeg ønsket dem alle helvetes pinsler der jeg scannet inn vare etter vare og smilte og spurte om de ville ha med kvitteringa i en så lystig tone at man skal være tankeleser for å vite at det bare var skuespill. Til og med venner, bekjente, nære og fjerne familiemedlemmer, til og med kongen, ja kongen faktisk, kan dra fandenivoldsk så langt inn i dypeste helvete om de prøver å handle mer enn fem objekter når dørene er i ferd med å lukkes. Ja, det var en tøff dag på jobb. Men jeg tok med meg seks brød og en kasse jordbær (samt 1300 kroner i lønn), så det ordner seg jo alltid. Nå har jeg ferie igjen og smil trall og vær glad, jeg lager taco trallalallaaaaaa... :)
29 Juni 07 / T I D L Ø S
Endelig kom det nye parkeringshuset til nytte. Og ærlig talt skjønner jeg ikke hvorfor vi ikke har tenkt på den muligheten tidligere.
Jeg: Marianne og jeg skulle egentlig skate, men så begynte det å regne så nå veit jeg ikke helt om det blir noe av...
Mamma: Kan dere ikke bare skate i parkeringshuset da? Der er det sikkert bra.
Og det var det. Som sagt, at vi ikke kom på det før, og tenk at mor måtte trå til før vi fant den perfekte skateplass. Da e so gale... Så vi fikk skata. Stjal litt materialer fra en container, bygget rampe, fant ut at rampa var crap, tok vekk rampa, datt og slo oss og fikk skateskader, lærte å ollie i fart, tenkte ut reklamefilmideer mens vi lå på brettene og stirret i taket, så butikksjefen på Kiwi i pyjamas, kjøpte chips som smakte så lite at vi skal sende den tilbake til fabrikken igjen, kjørte på Glendrangeveien for å spise den og ha god utsikt samtidig, men var så svette at det ble mest dågg, så vi tegnet liksågodt Flight Plan-hjerter med skitne fingre på vindusruta...
26 Juni 07 / Thnks Fr Th Mmrs
"Jeg blir så glad. Inni meg. Ting er som det var. Nesten. Ting er iallefall slik at jeg kan like det. Vi møtes etter jobben. Kjører til Lyngdal for å kjøpe shaveis og treffe Kristio. Stopper på en rasteplass bare for å rulle. Ingvild har fått seg nytt brett. Ikke et dinobrett. Men et annet brett. Kanskje ett bedre brett til og med. Vi treffer tilfeldigvis Kenneth på veien og inviterer oss selv til å se Langbeinfilm hos han. Til og med gulrøttene er på plass. Det er som en déjà vu. En bra déjà vu. Bare noen ting kan aldri bli som de var. Men det vil alltid være gode minner. Helt til vi ikke husker dem mere. For det er bare slik det er. Livet. Ting kommer. Og ting forsvinner. Folk kommer. Og folk forsvinner. Følelser kommer. Og følelser forsvinner. "Nei, ein får leva i nuet!" For man kan gjøre så mye fint fremdeles. Selv om det kanskje ikke blir akkurat det samme som det fine som var. Det kan bli noe nytt fint. Tror jeg." skriver Marianne på bloggen sin. Jeg limer det inn i min fordi det er så fint og legger til
Don’t save me
I'll save you the hassle
Our little castle
Is a house of cards
This empty heartache's pending
This is us ending
bare for gode gamle dagers skyld... :)
23 Juni 07 / I Will Be
I thought that I had everything, I didn't know what life could bring
But now I see honestly, you're the one thing I got right
The only one I let inside, now I can breathe 'cause you're here with me
And if I let you down, I’ll turn it all around, 'cause I would never let you go
I will be all that you want and get myself together
'cause you keep me from falling apart
All my life I’ll be with you forever
to get you through the day and make every thing OK
23 Juni 07 / 02:11
Oi, så gøy det var! Perfekt.
19 Juni 07 / CAN YOU PAINT WITH ALL THE COLORS OF THE WIND?
Usaklige ting man plutselig begynner å lure på når man er på fjelltur i tåke og vind og over snølagt sti er 1. Hvordan siste verset i Ti Tusen Tommeltotta går og 2. Hva den andre hit'en til Solid Harmonie het. I want you to want me, het den. Det fikk jeg bekrefta med en melding fra Hanne få minutter etter at vi var kommet i hus. Ja det va sommer, det va skiføre og sjarme, æ fløtta sørpå mens æ svor. For ho e elska, som æ gjerne ville varme, går rundt som jomfru langt mot noooord. Det er siste verset og plutselig skjønner jeg Halvdan Sivertsens ti tusen tommeltotta og jeg kan slappe av. Fjelltur er fint. Klatring i fjell uten sikring, bading i 3 graders vann, suppe er godt-suppe er godt-suppe er godt, e det rondane kriseteam?, hei du lille fisefjert!, æ kjøre eeeeee sæks den raaakaste veeej (en sang som ble oppklart for hanne mens vi knytta skoa våre den fjerde dagen), naken og jabadabadoooo, isfjell og titanic, spagettisuppe, juksing i kortspill, dårig ved, stekt brød og nugatti, nødproviant, HEIT hems og skyggespill. "Jada, mi prøve!" Oppsummering: Det är fint här i Norje!
12 Juni 07 / YOU'LL WEAR THOSE SHOES AND I WILL WEAR THAT DRESS
I dag har jeg kjøpt meg ny kjole.
11 Juni 07 / Another song (all over again)
Jeg har bestemt meg for å lese Mannen Som Elsket Yngve en gang til. Men først må jeg bli ferdig med Buzz Aldrin og finne ut hvor det ble av ham i alt mylderet. Jeg tror kanskje det blir Europastudier på meg til høsten. Bachelor. Og så master i historie. Kanskje. Det går seg nok til.
10 Juni 07 / Æ SLUTT ITJ Å TØRK FØR PAPIRET E HVITT
Det er varmt. Jeg husker solkrem og blir ikke brent i dag. Vannslangen er min venn. Jeg har fri og det er sommer. I går var jeg på jobb. Fra ti til seks. Det var også varmt. Airconditionen i butikken er kaputt og da bestemte kassene seg for at de også skulle slå seg vrange. Og bankterminalen. Den gadd heller ikke jobbe når både klima-anlegget og datamaskinene hadde tatt ferie. Så da bestilte den også flybilletter til Palma de Kaputt og slik gikk dagen. Det var et sant helvete, truth be told, og på toppen av alt måtte jeg ekspedere en gjeng rogalendinger. Åh som jeg hater rogalendinger. Uansett hva de sier, om det bare er å be om en bærepose, så høres de ut som de er lei av livet og at alt er noen andres feil. Nei, de kunne jeg klart meg uten. Og polakker med flere hundre kroner i svette mynter som rekkes ut mot meg med et ta-det-du-vil-ha-blikk og jeg må telle femtiøringer, kronestykker, femmere, tiere, tjuere, og gjerne et par utenlandske mynter, før jeg finner mine hundre-og-trettifire-femti og spør dem om de vil ha med kvitteringa. Jeg slipper heldigvis å få dumme kommentarer som "nei, kå ska eg me den?" og den tradisjonelle "nei, eg får jokje nåe ijenn på skatten ligavel" fra polakkene, de kan jo ikke et ord norsk uansett. De sier "Paramount. Red." eller "Paramount. Gold." Og så sier de "bag". Det betyr "kan jeg få en pose". Selvsagt kan de det. Eller de kan ta en selv, de ligger rett foran kassa, slik de har gjort de siste par årene, så det er bare å forsyne seg. Nei, det er mye å klage på. Dagen var et mareritt, jeg har ikke hatt så vondt i hodet på lenge. Men nå er det søndag og jeg har fri og kan ligge og gjøre ingenting og tenke på at jeg i går, ja, i går tjente jeg over tusen kroner. Det er en deilig tanke, og jeg synker dypere ned i sofaen og sovner med et smil om munnen. (Ok, kanskje ikke, men jeg har hørt mye på radioen i det siste og tidligere i dag sovnet jeg faktisk i sola mens jeg hørte på radioen, men nå, nå ser jeg på Sporten og Rosenborg = sjansesløseri, sier de, og jeg smiler, jeg smiler fordi jeg, akkurat som med rogalendingene, hater Rosenborg, og nå leder altså Brann serien, sier mamma, og jeg tenker at det er litt bedre enn at Rosenborg skulle lede, men jeg tror jeg hater Brann også, så da kan det være det samme, og jeg håper de rykker ned til Adeccoligaen, men det gjør de selvsagt ikke, selvfølgelig gjør de ikke det, og det er en heit spansk fotballspiller på tven, eller "teven" som Johan Harstad sikkert ville skrevet, men nå er han borte og Sporten er ferdig for denne gang og det er på tide å skifte kanal og sette punktum. Men GUD hvor homo Svein Oddvar Moen er! Det måtte bare sies.)
7 Juni 07 / REGNET FORSTYRRER RADIOMOTTAKET MITT
Men egentlig var det bare meg som satt i veien. Det regner i dag også. Og akkurat som igår, begynte det helt plutselig. Som lyn fra klar himmel. Ha ha. Nei, ok, ikke egentlig. Det har vært klamt i hele dag, det var vel bare å forvente. Temperaturen sank fire grader på kort tid. Det er ganske spennende. På en sånn denne-dagen-mangler-innhold-kind of way.
6 Juni 07 / YOUR LOVE ALONE IS NOT ENOUGH (NOT ENOUGH)
Braaaak. Jeg ligger og soler meg. Plutselig sier det BRAAAK rett over meg. Ja, det kan ikke være langt unna for det blitza nettopp. Først trodde jeg bare det var en av naboene som tok bilde av meg her jeg ligger (halvnaken og på utstilling), men så viste det seg altså å være et lyn. Med påfølgende torden og nå også regn. Jeg står det ut, tenker jeg. Det er sikkert bare noen få dråper. Så jeg blir liggende på solsenga mi mens et par dråper formerer seg, to til fire, fire til åtte, åtte til seksten og så videre, og snart pøser regnet ned over meg. Jeg river med meg radion, mobilen og solbrillene og slenger solmadrassen under halvtaket. Så styrter jeg inn kjøkkendøra mens jeg ser vanndråpe etter vanndråpe treffe kanten og renne nedi glasset jeg måtte ofre da kulene begynte å fly gjennom lufta og det var everyman for himself og redde seg den som kan og whoever falls behind is left behind. Jeg våger meg ut på verandaen for å se om det er noe håp for sola, men må returnere hjem med nedslående nytt fra fronten. Sola har kapitulert, meddeler jeg. Just like that. Blitz-braaak-splossj. Jeg går for å hente posten i mangel på noe annet å gjøre.
3 Juni 07 / These streets have too many names
Rommet mitt har fire vegger, to senger, en søppelkasse og en krakk. I morgen skal de males. Veggene. Jeg sitter på verandaen og drikker kaffe og hører på Paolo Nutini mens sola er i ferd med å gå ned. Jeg ble solbrent i dag. Mamma sa at det ikke var så bra å bli solbrent. Jeg har levd med det i tjue år, sa jeg. Overlever vel dette også. Det er snart kveld og livet er fint. ... Og nå satt jeg så lenge på facebook at sola gikk ned og det ble ganske kaldt egentlig og Paolo synger Aaaautum leeeaaaves og det er nok på tide å gå inn igjen. Alle spør meg hva jeg skal gjøre til neste år. Treng man å gjøøør no da?
30 Mai 07 / I'M NO SUPERMAN
Dette blir en fin dag, dette blir en fin dag, dette blir en fin dag, nærmest messet jeg der jeg trasket nedover fortauet. I regnet. Etter fire timers søvn. Maks. På vei til jobb. "Du e på jobb i dag ja, det fekk du me deg?" Det er Trond som sier god morgen. "Ja du sko jo ha våre på jobb i går øu du. Frå fire te ti." Hæ, sier jeg. Akkurat det sier jeg.
Strålende som et utent stearinlys står jeg der og sier det. Hæ? Dagen går. Jeg ber om lunsj halv ett. Klokka blir to. Jeg leser Dagbladet. Og VG. Det er bare en og en halv time til jeg kan gå hjem og jeg gleder meg. Litt for tidlig. Hjemme har mamma vasket veggene på rommet mitt og dermed avduket mine stjålne veiskilt. Grovt skadeverk! Min datter! Du burde vært anmeldt! sier pappa. Så krever han at jeg går og leverer dem tilbake. Jeg foreslår å dumpe dem i veikanten. Nå sitter jeg på sofaen og her har jeg tenkt å bli en god stund. Dette kan fortsatt bli en fin dag. Jeg brukte jo faktisk tippekassa helt uten hjelp for første gang i dag. Det må være verdt noe.
29 Mai 07 / Valter og Tryggve
Jeg kommer til å tråkke på ei nål og dø, jeg bare veit det. Jeg har nettopp revet ned alle bilder og avisutklipp og plakater som har hengt på veggene mine de siste årene, og nå er alt bare grønt og kjedelig... og med masse hull i. Jeg liker handywork, hammer og skruhjern og sånn, men bare på 1-2-3 så er mange års arbeid stappet ned i en svart søppelsekk og på vei mot dynga. Snart på vei til dynga, i hvert fall. Sukk. End of an era. Men, noe morsomt oppi det hele, når jeg demonterte hylla mi, fant jeg ut at den er satt sammen av Valter og Tryggve. Ære være IKEA.
28 Mai 07 / Paolo Nutini - Alloway Grove
Coming home again
to see a girl thats prettier than a diamond in the sun
Oh what fun!
I wonder if she's been naked in her room since I've been gone
I wonder if she's said to them as she said to me before
However much you use me baby, come on use me more
However much you use me baby, come on use me more
Getting off the train
to see a girl thats sweeter than an apple picked from Adam's tree
Oh glory be!
And I wonder if she's been pressed against an unfamiliar wall
and said to all those men as she said to me before
However much you want me, I swear I'll make you want me more
However much you want me, I swear I'll make you want me more and more and more and more
La-la-la, la la la la
Arriving at the door
just to be told that the girl I'm missing has been in London for a while
No more northern skies for her
They say she's left a letter up the stair for everyone
it's pinned against her bedroom door for all the world to see and she says
However much I love you, you will always love me more
However much I love you, you will always love me more
And I guess it's true
However much she loves me I will always love her more
La-la-la la la la la
I'll love you more and more, I'll love you more
23 Mai 07 / CLEaNING OUT MY CLOSET
"Sånne bukser med hull i, kan de sendes til Ukraina?" Jeg holder på å sortere ut klær som skal kastes, klær som skal sendes til folk som trenger det, og klær jeg vil beholde, og har en haug bukser jeg ikke bruker lenger. De er hippe og kule og fete og med hull i, men pappa sier at mamma har sagt at vi bare skal sende ting som er i respektabel stand. "Det er bare de rike som har råd til å kjøpe bukser med hull i," sier pappa. Jeg ler for meg selv og kaster de dyreste buksene mine i posen merket "søppel".
20 Mai 07 / Friends are girls you just haven't fucked yet.
Enda et visdomsord fra Turtle. Jeg ser på Entourage. Hele tiden. Jeg står opp, drar på meg en genser (kanskje et par sokker), spiser og setter på en ny episode. Kun avbrutt av litt lærdom fra The History Channel eller en tur på butikken for å kjøpe smør. Eller noe. Vært hjemme en uke og skal snart, snaaaart, begynne å pakke ut og inn og frem og tilbake alt mulig. Jeg skal jobbe, trene og pusse opp rommet. Og se mer på film og tv. Må jo ta igjen for den siste uka, you know, the one with the tv-forbud. Det kryper et tusenbein over stuegulvet. Æsj. (Haha, det kommer seg ikke forbi dataledningen min. Jeg tror det har falt og landet på ryggen og nå kommer det seg ikke rundt igjen. Ohhh, only a foool would do THAT again. Dust.)
18 Mai 07 / Feels good, doesn't it? I don't feel a thing.
Jeg har sett the Hitcher og den var fivefingersfuckingcreeepy.
"I know that look; You gotta pee."
16 Mai 07 / LOGG
08:35 Så sadd eg der då...
09:35 Jeg er så utrolig trøtt.
09:50 Jeg pugger de fruktkodene jeg fikk av Erik i går kveld. Banan, epler, paprika, poteter i løsvekt, tomater, agurk, jordbær, grønne druer i kurv.
10:04 Jeg tror jeg kan dem nå.
10:20 Jeg har funnet roen
10:25 Jeg går for å hente meg kaffe, men det viser seg at det er tomt for både kopper og kaffe og jeg må få Terje til å hente det til meg. Vi blir stående og prate til kaffen er ferdigtraktet, og når jeg kommer tilbake til klasserommet får jeg følelsen av at de andre mener pausen var litt i lengste laget.
11:05 En av elevene raper. Han unnskylder seg med et "oi..."
11:06 Skoleklokka ringer. Lenge. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke skrur den av under eksamen. Koffeinen begynner forresten å virke.
11:17 Elevene spiser. Jeg fryser
11:18 Jeg føler meg priviligert. Jeg er eksamensinspektør. Det heter faktisk det, og det er nesten litt sånn Inspector Gadget over det hele, bortsett fra at jeg ikke har noen gadgets.
11:26 Jeg fulgte nettopp en elev på do. Jeg angrer på at jeg ikke gikk på do selv.
11:31 De siste fem minuttene har gått usedvanlig tregt.
11:47 Two down, seven to go...
11:58 Jeg møter Anja i ganga. Hun kjeder seg litt, sier hun, men ellers går det visst bra.
12:00 Jeg begynner å regne på hvor mye jeg må jobbe i sommer for å tjene 40000 kroner, og kommer frem til at det må bli cirka 60 dager hvis jeg jobber i gjennomsnitt seks timer hver dag. Det er mange dager det.
12:05 I morgen er det søttende mai. Jeg prøver å tegne et flagg, men så glemmer jeg hvordan strekene skal være og så ødelegger jeg alt. Det får være Finland istedenfor. De er ikke så nøye på det.
12:11 Det kan umulig være ergonomisk riktig at alle pultene og stolene i et klasserom er like høye/lave.
12:23 Stolene er forresten ganske ubehagelige å sitte på over lengre tid. Vi kjører ikke komfort her, for å si det sånn!
12:24 Ida og jeg spiller stein, saks, papir, men klarer aldri å telle opp rett, så det er alltid en som viser hånda før den andre. Vi bråker litt og ødelegger elevenes konsentrasjon.
12:29 Alle guttene er ferdige. Big surprise. Jentene kjører hardt og kjører stiiil! Akkurat som på min tid. Ah, good times, good times (som jeg ikke ville gått tilbake til for alt i verden, vel å merke...).
12:33 Jeg er rastløs. Jeg skriver "HEI" med store bokstaver på pappkruset mitt og viser det til Ida. Hun smiler dumt til (av?) meg.
12:42 Det er tomt for kaffe når jeg kommer ned på lærerværelset. Just my luck.
12:50 Bjørn Tore opplyser at det er ca en time igjen av ordinær tid.
12:56 Nå er stillingen 3-3 mellom elever og inspektører
13:00 2-3. Men Bjørn Tore tar seg (enda) en pause og det står 2-2 i noen minutter)
13:10 Av og til skulle jeg ønske jenter ikke var så flinke. Jeg har lyst til å gå hjem nå.
13:22 1-3. You're going DOWN.
13:27 Sånn. Inspector Gadget uten gadgets er good to go. Nå gjenstår bare et sekstimersskift på Rema 1000 så er dagen over og jeg mange penger rikere. Hipp hipp hurra!
15 Mai 07 / Jeg gikk en tur UTENFOR stien
Jeg liker mennesker som hilser på deg selv om dere aldri egentlig kjente hverandre så godt. Mennesker som møter blikket ditt idet de smiler og sier hei på en måte som gjør at du føler at de virkelig mener det. Jeg vil være en slik person.
Jeg liker å sitte og se på biler som kjører forbi på veien uten å tenke på hvem det er og hvor de skal. Jeg liker ganske enkelt bare å se på bilene, og ikke på selve bilene heller, jeg har aldri kunnet se forskjell på Volvo og Opel og Toyota uansett. Jeg liker den ujevne lyden av biler som møtes. Og jeg liker å vite at jeg bare kan sitte og se på mens alle bilene haster avsted.
Jeg liker at vannet er så klart at det frister til å bade i, og jeg liker at det er drikkevann slik at jeg slipper.
Jeg liker at det kun tar ti sanger på iPoden å komme seg til et vann midt i skogen hvor jeg kan sitte i solveggen og tenke på alt eller ingenting uten å bli forstyrret av annet enn vinden (som jeg ikke hører likevel fordi jeg er på sang nummer elleve på iPoden uansett). Jeg liker ikke at det likevel kom en mann med hund gående forbi, men det får jeg overleve for jeg liker at folk passer på dyra sine og jeg liker mennesker som går turer i skogen.
Jeg liker å være utenfor rekkevidde.
Jeg liker ikke å måtte avbryte min sjelevandring (eller whatever) fordi jeg må på do (fordi jeg drakk en halvliter sjokolademelk før jeg gikk) og ikke liker å tisse i skogen. Så da må jeg begynne å gå hjemover igjen. Men det er fint å gå, så kanskje er det like greit. For jeg liker å gå og det er jo noen skritt hjem og dermed massevis av tid til å tenke på hvor fint livet egentlig er. Jeg liker livet og jeg liker å tenke på det når det er bra, og akkurat nå så er det bra, selv om jeg ikke lenger er på Danvik og selv om jeg savner alle jeg møtte der, så er livet fint fordi i dag er den første dagen i resten av mitt liv og dere er alle med i fortellingen fortsatt. Men jeg liker ikke maur og steinen jeg sitter på er full av dem, så nå reiser jeg meg og går.
Og Kelly Clarkson just missed the train, så på mange måter er det verre for henne, og etter et par oooh oooh's og mmm's og aaahh's, begynner en ny sang å spille og jeg er på vei hjem.
Jeg liker løvetann. Selv om det er betegnet som ugress så liker jeg løvetann. Jeg liker de hvit/rosa blomstene, som forresten også er regnet som ugress, også. Og jeg plukker med meg et par stykker for å gi til mamma og pappa. Helt uten grunn. Jeg kunne sagt at det var fordi jeg har vært så fraværende de siste dagene, men jeg føler at jeg har hatt såpass god grunn til å være borte at det ikke er noe jeg trenger unnskylde meg for. Men jeg plukker med blomster så får de tolke det som de vil. Jeg er jo glad i dem, selv om de går meg mer på nervene enn Ole og Eivind. Og jeg savner dere. Jeg gjør det. Og jeg hører Eivind si, høyfrekvent og ubehagelig; "because you love me!", og jada, jeg skal innrømme det. Jeg elsker dere. Og et "Aaalright" høres fra Ole som er langt borte i de tomme gangene som en gang var så fulle av liv.
Jeg tar meg selv i å håpe at ingen kommer forbi og ser meg her jeg sitter i grøftekanten og plukker blomster. Jeg lurer på hvorfor. (Samtidig ser jeg at luser er et ord som er mer brukt på mobilen enn lurer og jeg må smile litt av det). Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg ikke vil bli sett på som en som plukker blomster. Det irriterer meg en god stund.
Jeg er ingen romantiker. Jeg liker ikke blomster og kliss, det har jeg alltid sagt. Men, det jeg derimot vil si, er at når det først kommer til blomster og kliss, så er selvplukket ugress og diverse noe av det bedre man kan få. (Jada, jeg har det i meg, jeg bare viser det ikke så ofte).
Jeg liker gule blomster. De står i veikanten rett ved hoveveien der bilene konstant kjører forbi med mennesker i, mennesker som kan se meg der jeg står og plukker blomster i en stor bukett, og jeg prøver ikke å skjule det engang. Kanskje jeg har vokst bare på de få minuttene. Det var på tide. 20 år og fortsatt redd for å plukke blomster. Eller kanskje det var nettopp derfor jeg syntes det var så rart. Jeg er uansett over det nå. Man blir aldri for gammel til å plukke blomster til mor. Og nå begynner det forresten snart å regne. Det er jeg sikker på.
Jeg er ikke for happy med at det første pappa ber meg om å gjøre når jeg kommer hjem, er å klippe plenen. Men jeg biter det i meg og sier ja. Jeg liker jo å gå barbeint i gresset... Forresten så får høyttalerne mine plass i vinduskarmen og jeg liker å klippe gresset når jeg kan høre på musikk og danse samtidig. Muligheten for å bruke iPod slo meg ikke før nå. Jaja, nå kan hele verden danse med meg. Det er bedre slik.
12 Mai 07 / WHY DO ALL GOOD THINGS COME TO AN END?
Jeg tror aldri jeg har grått så mye som jeg gjorde i dag. Danvikåret har vært det beste i mitt liv, og dagen i dag den desidert verste. For jeg vil ikke gi opp, jeg VIL IKKE VÆRE UTEN DERE! Jeg vil sitte i lobbyen og spille Ludo og Uno og Ligretto og kreve TO IS og dra på Snappi's klokka tre, men det går ikke. Jeg vil snakke med Julie til jeg sovner, og plage henne med å dra opp Lydbamsen, men det går ikke. Jeg vil stå opp i morgen tidlig og spise frokost sammen med hundre andre, men det går ikke. Jeg vil snike meg inn på kjøkkenet med Cindy ("jeg tar en ting jeg!"), sette senga til Brynjar på taket, høre på Ole og Eivind som krangler, spille mafia og skli i gangen, og jeg vil prrrrrraaaanke Bibbi. Men det går ikke. Jeg elsker dere. Danvik Amore.
There's so many times I've let you down
So many times I've played around
I tell you now, they don't mean a thing
Every place I go, I'll think of you
Every song I sing, I'll sing for you
6 Mai 07 / ONE more week, my foot is in the door...
Søndager på Danvik er kun brukbare som vaskedager. Søndagsmiddager på Danvik = steik. Å gå tur på Danvik = Å ta en omvei til byen. Osram = Russ 07 4 life. Men nå, nå må jeg gå og spille Ludo. Eller UNO. ("Jeg vil ha TO IS!") TV-forbud. Trallala.
16 Apr 07 / It's fine, this isn't Hollywood.
Jeg har tatt min første ollie! Etter at jeg la proffdrømmen på hylla for omtrent et år siden (mye fordi jeg ikke klarte å ta en ollie og dermed gav opp), er jeg nå back on track. i2i, altså Ingvild to Ingvild, som er meg og Gons, skal nå bli pro'skaters innen en måned. I morgen står perfeksjonering av ollien på planen. Det er bare å legge trykket på den fremmerste foten. Alltid.
10 Apr 07 / Believe In What You Want
Ting som gjør meg glad i dag:
* At det akkurat nå føles som om jeg kan gjøre alt i hele verden.
* Eliteserien er i gang"...men så utlignet Stefan Bärlin i det 70. minutt og starten på en elendig periode av hjemmelaget (altså Aafk) var i gang." 2-4 til Start.
* Å sitte i et gammelt hus og prate og spille TP til det blir så mørkt at man tenker at dodøra plutselig bare skal blåse opp av seg selv.
* Telefonregninga er betalt.
* Togbillett er bestilt.
* Kontoen er ikke engang i nærheten av å være tom.
* Robert ringte og spurte etter kontonummeret mitt når jeg hadde glemt at jeg faktisk har jobbet og tjent penger i ferien.
* Jeg har ordnet på søknaden min og funnet ut at Kriminologi høres ganske spennende ut
* Alle skal til Oslo til neste år.
* Snøen har forsvunnet.
* Harry Potter og Halvblodsprinsen.
* Å møte biler på smale veier og takle det uten problemer.
* Diskusjoner om Facebook.
* Følelsen av at alt kommer til å ordne seg.
* Følelsen av at alt kommer til å bli bra.
* (skikkelig bra!)
* Grillfester og Idol i Oslo til høsten.
* ...I sold some stuff (smatt smatt)...
* Shooting from the hip...
* ...and cutting to the chase
* Stine som sier "Dessert. D e sært."
* Å være ferdig med den toårige prøveperioden på sertifikatet.
* DU! :)
(jada jada, den siste der var akkurat på grensa, jeg veit- don't drink and drive.)
4 Apr 07 / Five Colours In Her Hair
Etter å ha sett på American Idol (sesong seks) i en halvtime, skjønner jeg at USA er en hel del mer enn hva jeg fikk sett på to uker. EN HEL DEL. Nå er Idol ekstrem