20 Nov / No One Said It Would Be Easy
Jeg var nesten i ferd med å klikke (overdrivelse) fordi roomie ikke tar ned ringen på toalettsetet, bruker mitt dopapir og min såpe på badet, lukker vinduet på kjøkkenet hver gang jeg åpner det, og ikke tar oppvasken sin. Slask, tenker jeg. Helt uberettiget etter at vi har bodd sammen ca én dag, of course, men uansett så snakkes vi i fellesarealet og han sier at han har kjempemasse dopapir han skal ta med (fordi sønnen måtte tjene penger til en Spaniatur ved å selge dopapir, I dunno), en mikrobølgeovn kan han stille med, og *trommevirvel*, en støvsuger! I tillegg holdt han på å montere et tørkestativ slik at han kunne ta oppvasken. Ok da, jeg gir meg. Får heller leve med dosetet nå som jeg får lifetimesupplies av toalettpapir. Kanskje jeg endelig kan få laga meg fiskegrateng også etter jul, kan man lage fiskegrateng i mikro? Anyways, kjip start på dagen med klesvask og toalettseter og oppgaveskriving, men om fire minutter er klokka tolv og jeg har tro på en bedre dag.
19 Nov / How great is our God?!
Gud elsker meg! My new roomie? En typ 30-40 år gammel mann som tar masterstudie i noe mulitikulturell og internasjonal utdanning (sånn ca tror jeg), og som bor og har familie i Søgne og derfor kun skal bo her sånn noen dager annenhver uke. Kjempejovial fyr, forøvrig. Ikke så interessert i fotball, eller sport generelt, prøvde meg på en Start-samtale ser du, men uten hell. Han støvsugde forresten ikke i går, slik jeg feilaktig refererte i natt, men holdt på å pumpe opp luftmadrassen sin. Ja, han sover på luftmadrass. Var digg, sa han. Så bra da, sa jeg, hvis det funker. Ellers har han med seg ei lang fillerye og en hylle ("som æ tenkt vi kunn ha på deling"). El fabulousa. Trengte egentlig en hylle. Trenger egentlig en støvsuger også, så synd det, egentlig, men som nevnt: pose og sekk.
Jeg hører på 106.8, drikker kaffe og spiser en brødskive med leverpostei og agurk. Livet mitt? Beginning to look pretty damn good!
18 Nov / Reason to believe
Police på Nedre Ullevål igjen. En politimann lyste faktisk på meg med en lommelykt, men tror ikke det var meg han leita etter, for han ropte ikke på meg og sa stop, police. Og derfor sprang jeg heller ikke. Spennende. Mer spennende: Ny person har ankommet! Pretty exciting news, I know. Trodde jeg hadde nådd toppen da det stod tre politibiler utenfor sideblokka, men nei. Ny roomie stjeler hele oppmerksomheten. Og akkurat nå som jeg virkelig hadde begynt å venne meg til tanken om å bo alene til i hvert fall over jul. Oh well, guess OAS er kjappere enn jeg gav dem credit for. Man kan jo ikke få både i pose og sekk, det har vi da alltid visst. Pose = rom i dobbelthybel. Sekk = rom i dobbelthybel uten en dobbel. Jeg er så spent at jeg har vondt i magen. Men det er nok litt fordi jeg er supersulten også. Too much action, tror det er best jeg bare legger meg. Jeg får spise, hilse og finne ut hvorfor politiet har tre biler her i morgen tidlig. Min nye hybelkamerat støvsuger. Jeg er glad jeg endelig kjøpte meg dokost og fikk skrubba dassen før jeg gikk ut av huset. Det var bare helt tilfeldig. Jeg begynner å tro på at det finnes en mening med alt. Fin kveld. Jula har kommet til akerbrygge.
17 Nov / Everything was beautiful and nothing hurt
Jeg blir sliten av dette mørket, og fortsatt klarer jeg ikke stå opp om morgenen. Ikke klarer jeg gå baklengs på skøyter heller, men det er flere av oss og ingen er alene om noe. Jeg leser hemmeligheter på postsecret og koser meg med julebrus. Åja, har jeg glemt å nevne det kanskje? Pappa og mamma tok med seg noen flasker CB Julebrus til meg da de var på besøk forrige helg. (Synd du sparer deg til desember, Stine, ellers så skulle du fått et glass.... ah burn!)
# postsecret.com
16 Nov / Good day
Jeg har fått meg radio og jeg elsker det! Det blir mye 106.8, da. Litt fordi antennen er skikkelig dårlig og det er en av de kanalene jeg faktisk får inn, og delvis fordi, well you know me. Ballads r my life.
Ligger på sofaen og ser på sola utenfor. Blitt en del turer på byen denne uka, da er det godt med radio og sofa utover formiddagen. Ettermiddagen. Sliten og opplagt på samme tid. Det er nå det begynner. En måned til eksamen og jul og ferie og alt på en gang. This is how we party.
9 Nov / Dagens nyheter
Dette gjorde meg litt glad:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=533664
Pengene han fikk brukte han på nye klær, ny mobiltelefon og et arsenal av nye =Oslo-blader, som han kan selge videre. Rett før han fikk de 10.000 kronene av den ukjente mannen, fikk han seks kroner av en ung gutt. Gutten sto like ved da sedlene drysset ned i fanget på rusmisbrukeren.
- Hvis jeg skulle stått der med de 10.000 og seks kroner, så hadde jeg ikke følt meg vel. Derfor ga jeg han en femhundrelapp, forteller Brurud-Johannessen.
- Det er ikke hver dag du gir andre penger. Hvordan føltes det?
- Jeg synes det var veldig fint. Jeg bare ga han det, smiler han.
6 Nov / Where Everybody Knows Your Name
Da jeg var på vei til Kiwi for å kjøpe tøymykner tidligere i kveld, møtte jeg tre gutter på vei ut fra the house on the hill, som jeg inntil videre har bestemt meg for å kalle det (den lille huset som ligger rett nedenfor vinduet mitt. huset med all hoistinga), bærende på tre kasser med tomflasker hver. Ikke rart det er mye bråk der om natta. Føler jeg er et steg nærmere oppklaring. Prøvde å ta bilde av dem, men jeg skulle liksom prøve å skjule meg litt, så det ble seende slik ut:
Ikke helt optimalt, nei. Og jeg skjønner ikke helt fingerstillingen min, heller.
På høgskolen kan man for eksempel sitte i kantina, helt alene, mens man for eksempel venter på Stine, og plutselig kommer en av lærerne dine bort til deg (altså meg) og slår av en prat og er hyggelig. Det hadde aldri skjedd på Universitetet. Der bare ligger man med professorne og de husker ikke engang navnet ditt etterpå... Nei, jeg liker høgskolen. Og jeg liker å sitte på lesesalen sammen med for eksempel Stine, og ta kaffepauser med for eksempel Stine, og for eksempel spise middag med Stine og for eksempel Hanne. Når jeg så går hjem, eller for eksempel tar trikken, vasker jeg kanskje litt klær og ser litt på Scrubs, for eksempel, og bestiller togbillett hjem til jul.
Sometimes you wanna go where everybody knows your name,
and they're always glad you came.
You wanna be where you can see our troubles are all the same
You wanna be where everybody knows your name.
# Cheers theme
4 Nov / All The Words
Fine ting skjer. For eksempel at Kari kommer på besøk og spiser frokost og drikker kaffe med meg. Kåffår spise du så seint? Jeg er ikke vant til å ha noen å prate med ved frokostbordet, så når jeg først har det, glemmer jeg å spise. Vi skrapte skrapelodd og vant endelig! 30 kroner. Vi kjøpte sjokoladefondant mens Lena leste Cosmopolitan.
High School Musical 3: Senior Year har også hatt premiere. Stine og jeg hadde billetter på Eldorado (fin kino), men først en tur innom McDonalds (fin den også) etter milkshake. Fnisejenter på kinoen fikk det de fortjente. Haha, veldig morsomt. HOLD KJEFT! De holdt kjeft. Vi ble forelska i han som tok ansvar. Og forelska i Troy Bolton, of course. Vi er lett med i firer'n!
Jeg skriver oppgave, lærer meg latinske navn på knokler og skjelettmuskler, jager hybelkaniner tilbake under senga, tar nattbuss og krysser fingrene for at det ikke kommer noen nye inn på hybelen. Det har gått to dager og jeg er fortsatt alene. Fint det! Vi spiller TP og er trøtte og jeg ler meg ihjel av det å ha Angolafobi, mens Vegard stiller seg ganske så avvisende til mitt forslag om 1947 som årstall. Det er snart tomt for frokostblanding, mørket faller og jeg må huske å passe meg for trikken. Den har nemlig ikke vikeplikt for fotgjengere. Det visste ikke jeg, og det visste antakeligvis ikke "mannen i førtiårene [som] døde momentant da han ble påkjørt av trikken i Oslo sentrum tirsdag ettermiddag" heller. Kjipt.
25 Okt / If A Song Could Get Me You
Ligger på sofaen og leser en bok. Har ligget her i hele dag. Skal ligge her i hele kveld. Sovnet på nattbussen i går, sovnet som en stein da jeg kom hjem også. Sov til midt på dagen. Jeg lader opp. Boka skal endelig leses ferdig så jeg kan gå og kjøpe skrapelodd. Det blåser og blåser, uler og uler, jeg har goretexjakke som stopper vinden når jeg går på butikken for å kjøpe melk og mandariner. Og te. Skapet mitt er fullt av te, kom og drikk en kopp med meg.
En kanne te.
Hun hadde ikke tenkt å sove likevel.
Det er bedre å tenke slik: Jeg har i hvert fall ikke tenkt å sove.
Det er farlig å si til seg selv: Jeg kommer ikke til å kunne sove likevel.
# Kerstin Ekman / Skrapelodd
24 Okt / Say what?!
23 Okt / Oh The Drama
Veit ikke om noen har lest nyhetene i dag, men one man down etter skyting på... Nedre Ullevål?! What? Alle styrker er satt inn og væpnet politi var på stedet bla bla bla klokken halv fire i natt. Jeg har ikke hørt noenting jeg. Eller kanskje jeg bare ikke reagerte siden sirener er en helt vanlig lyd å høre her jeg ligger og sover rett ovenfor Ullevål Sykehus. Skudd, bang! Bæbubæbu. Ingvild sover og tenker ikke på annet enn å sjekke hva hun har i hvilepuls. Våkner til nyheter, tenker oi!, ser politibilen og sperringene utenfor mens hun lager frokst og det er ikke bare en sak i avisa, det er for real, en mann er blitt skutt. Jeg vil ikke gå alene i mørket. Men det verste er at jeg nesten blir litt sånn gira også. Oi oi oi, det skjer noe AKKURAT HER!-påenmåtegira. Folk må slutte å skyte hverandre.
22 Okt / Kveld
Jeg fester pulsklokka rundt armen og tenker på alle som har hatt den på seg før meg. Alle som har pint seg gjennom harde utholdenhetsøkter med denne måleren rundt håndleddet. We're all in this together, tenker jeg. Jeg har 73 i puls når ikke dataen tar over kontrollen.
21 Okt / People In Tha Middle
All work, no play. Jeg blir sliten, selv om work ER play. Lei av meksikansk gryte til middag hver dag. Endelig tomt. Jeg har kjøpt en mix-pakke med grønn te, sunt sunt sunt! Bra for kropp og sjel. Ikke så bra for føttene, dessverre, jeg trenger noe som er bra for dem, jeg har vondt. 195 i puls i dag, i morgen skal jeg svømme med klær på. Det er allerde kveld, hvor blir tiden av da? Scrubs. I know. Dumme dumme J.D. & company, stealin' all my time.
"I am not a muslim, but I read the final call, because within its pages there is something for us all. And I am not professional, but I love basketball. The squeaking of the sneakers, they echo in the hall. But if I don't have enemies, I'm not doin' my job. I might throw out a curve ball, but I never throw a lob. People criticize me, but I know it's not the end. I try to kick the truth, not just to make friends. But hey diddle diddle, to the people in the middle. We got hot wax and it cookin' on the griddle. Got the guitar strummin', the drummer drummin', the people all hummin', and the vibe was lovin'. On and on and on 'till the break-a-dawn."
# Spearhead.
15 Okt / Kill The Messenger
Plutselig er klokka blitt mye. Man glemmer seg visst litt vekk når man sitter og hører Norge tape 0-1 mot Nederland på radioen, samtidig som man lager øktplaner og periodeplaner og tenker på hvor utrolig god utholdenhet man skal få. Men jeg burde kanskje skjønt det da det begynte å komme ubehagelige lyder fra huset utenfor vinduet. Korgruppa er igang med øvelse igjen. Skjønt jeg tror egentlig ikke de er et kor, men mer en klubb for tonedøve som liker å samles for å gaule til cd-spilleren i fellesskap én gang i uka. Det er jo fint for dem, kanskje, men personlig skulle jeg ønske at de bedrev denne formen for aktivitet et annet sted. Innerst inne hater jeg dem litt. Fuck it, jeg hater dem ytterst ute også. De er et svært forstyrrende element i min atmosfære og jeg skulle ønske de var et helt annet sted. Sånn. Det måtte sies. La la la, under the surface. En gang så jeg ut av vinduet en slik kveld, og der stod de jommen meg halvnakne og ropte ut i natten. Det er helt uforklarlig. Jeg mistenker at de vanligvis hører til på det ungdomspsykiatrisk akuttmottaket som ligger nedi veien her. Whoops, der var det visst forklarlig likevel. Æsj, gå vekk. Jeg lukker vinduet og ser en episode av Scrubs. Stapper silikon i øregangene.
13 Okt / Mi Casa Es Su Casa
Jeger Frode dro en gang av sted, og kompisen Ottar hadde han med. Men jagerne ante ikke hva som skulle skje, de sprang omkring mellom trærne. Til neste år blir det walkie-talkies på hele gjengen. Søstrene Vegge tar affære, det må bli en slutt på denne avstanden mellom skytter og jager. Så vi starter med en sang, spiser komper og drikker konjakk og har låvefest. Den sosiale delen av det hele, vi er bindeleddet. Det skal bli tidenes mest sammensveisa jaktlag, og ikke minst skal det bli ettertrakta å være jager. Det er visjonen. Jeg tipper Paulsen nummer to er med. Surmelka også. For å ikke snakke om han knødde. Og hvis han blir med så er det ikke lenge før både gråsprengt og kompisen hiver seg med, før også skjeggemann og krølle, Leif Jarle, Kåre, Hege og cowboyhatten gir etter for jagerpresset. Hvor er du? Her er jeg. Jager du? Det gjør jeg! Deeey-oooo, deey-ooo, åoåoåååå, de sprang omkring mellom trærne.
Digg å være hjemme. Ikke ille å komme tilbake på hybelen å se at Svetlana er i ferd med å flytte ut heller. Gone by tomorrow. Og hvis jeg resonnnerer riktig nå, så antar jeg at jeg kommer til å være alene her i to uker før det flytter inn noen nye. Brilliant! Fingers crossed for et oppegående menneske med bra vedlikeholdte sosiale antenner.
06 Okt / Ready To Go Home
All alone again. Har hatt besøk av brorsan i helga, kjempekoselig. Han fikk tilogmed plass på den nye sofaen min, som nå offisielt er tatt i bruk overnight. Det har vært noen powernaps der tidligere, skal sies, og mange timer med Weeds, men nå er den altså innviet som sovesofa/gjesterom også. Og kamparena (5-1 ftw!), samt sitteplass for luusere i Yatzy og Ludo (=Håvard). Nå er den sitteplass for en litt ensom Ingvild, mandag morgen, litt for tidlig. These four walls were not strong enough. Det har vært en bra helg. Nå er det en ny uke og det er bare å stå på de tre dagene den varer, for snart skal jeg hjem og det blir så fiiiint. Men først, friidrett, teori, Top Model, Ylvis, orienteringsløp, trening og WOMBATS! Just let it backfire at the disco, slap me at the disco, I'm dancing to Joy Division and moving to New York. Nå skal jeg spise frokost.
29 Sept / You can't miss the bear
Hadde aldri trodd jeg skulle sitte på internett og lete etter orienteringsinformasjon om høydekurver og hvordan bruke disse. Sitter som en seksåring med sine første hjemmelekser og måler avstand fra A-B til 4-C og omregner centimeter til meter, noterer karttegn og finner raskeste og smarteste veien til Roma. Men så var det disse høydekurvene da, som jeg bare ikke skjønner, husker ikke å ha lært det engang. Internett hjelper ikke, men jeg føler meg sånn passe fornøyd og legger meg på sofaen med en episode Weeds. Trenger en pause etter all denne harde jobbinga. Forresten har det vært ei tøff uke, så man kan ikke begynne for hardt med skolearbeidet. Jeg trenger restitusjon fra praksis og konsert og fyll og uno og fyll og konsert og bursdagsfeiring og whisky on the rocks og champagne og konsert og, ja, fyll. Billig godteri og nattbading i fontener, råkjøring med bysykkel, pizza og sannheten om Rødhette og sofa og Weeds dagene derpå. Roligere bysykkeltur rundt Sagene. En fabelaktig ukeslutt. Aldeles utmerket. Men nå er det back to reality, whoops, there goes gravity, med orientering og anatomi og treningslære og sunt vett og sunnere kosthold, og jeg tror jeg må kutte ned på Weeds før jeg plutselig er ferdig med sesong fire- og hva skal jeg gjøre da? "Nance, trust me, a bakery is virtually impossible to run without drug money".
23 Sept / Effektivitet!
Jommen er folk effektive! I går bestilte jeg bysykkel + noen perler og sånn, og i dag da jeg sjekka posten så var det dæven døtte meg levert! Jeg er så imponert og takknemlig at jeg gir meg ende over. Posten tuller ikke med sitt nye image. Men det som var best av alt var at jeg hadde fått brev fra Kari. Jeg sparte det til sist, og leste det sakte mens jeg gomlet på en gulrot. Brev er fint, så i dag slår jeg et slag for posten - selv om det er vannets dag. På jobb fikk jeg en vannflaske. Den var metallic-blå. Er det kult eller? En skål for posten, med vannflaska fra OsloH2o.
22 Sept / Fabulous
I løpet av helga skulle jeg ha krysset ut alle tingene på min liste.
Looks like I made it (look how far we've come my baby). En stor takk til Kjelsås skolekorps' fantastiske medhjelpere! Som fraktet, ventet og bar, mens jeg sprang alt jeg hadde fra Holbergsplass over Bislett til Ullevål. Trikken går aldri så treigt som den gjør når man virkelig virkelig ikke har tid til at den skal gå seint. Det har blitt mye slit og løping og svetting i det siste, men nå er det over og det var hundre prosent verdt det! 99% ærlig. I går gikk vi på line og laget kake. Jeg har kjøpt Ludo, vinglassene står i skapet og vinen venter på polet. Det som er så bra med en sofa er at jeg kan stå opp av senga, skifte til joggebukse og t-skjorte, og så legge meg ned på sofaen og gjøre ingenting, lese litt kanskje, men likevel ha stått opp fordi man ikke ligger samme sted som man gjorde da man sov. Velkommen til hotell de tusen stjerner, alalay.
18 Sept / Send More Money (2)
En ghansk mann, kan man si det?, en mann fra Ghana, altså, tilbød seg å hjelpe meg med å bære deler av bokhylla mi etter at den var demontert. Nei takk, det går bra, sa jeg. Men så lot jeg ham hjelpe meg likevel. Han trivdes i Oslo, sa han. Han ønsket seg en hvit kone. Tror jeg han sa. Det kan godt ha vært noe annet også, han var ikke helt stødig i engelsken, men jeg nikket og smilte og sa "oh yeah?" der jeg gikk bortover Kirkeveien og døde i skuldra av en Smart Club-pose med 12 hylledeler i. Jeg fikk ikke med meg hva han gjorde i Oslo heller, men han jobba et eller annet sted, jeg sa "what?" og han gjentok, men jeg skjønte ikke hva han sa andre gangen heller, selv om jeg konsentrerte meg. Jeg takket for hjelpen, de 100 meterne, og vi sa "have a nice day" og gikk hver til vårt. På Nedre Ullevål hjalp han rødhåra gutten meg med å åpne dørene, det var hyggelig, jeg takket ham før jeg slengte meg inn i heisen og kjørte den opp fem etasjer hvor jeg mista nøkkelkortet på bakken og mista hele meg selv i forsøket på å bøye meg for å plukke det opp igjen. Så der lå jeg, lang som jeg er, rett ut på gulvet mellom heisen og inngangen til femte etasje. Synd ingen kunne sett meg da, det hele var ganske latterlig. Javel, ligger du her? Tar meg en liten pause bare... Mona hjalp meg med resten av delene, og jeg serverte is og kaffe og vann da alt var i hybel. Så måtte hun tilbake til oppgaven sin, mens jeg fortsatte med min. Monterte hylla mi som en professional og var glad for alle som hadde vært så hjelpsomme. Mennesker er fine når de hjelper. Siden feiret jeg demonteringen, bæringen og remonteringen jeg har utsatt i noen uker med tortillachips, salsa, pepsi og Scrubs på streaming. Og nå, nå skal jeg endelig få sove...
18 Sept / Send More Money
I dag fant jeg en bukse, nesten to faktisk, og jeg leita ikke engang etter dem. Det var gøy. I tillegg så var den på tilbud. Kachiiing. Men tida går fryktelig fort likevel, spesielt med kjeks og ti-kronersvin og UNO, og plutselig er det tid for demontering og telefonsamtaler som ingen svarer på, og middag og kvelds og frokost igjen, og jeg er så trøtt så trøtt så trøtt at jeg tenker at kanskje jeg skal sove litt. Bare bittebittelitt...
15 Sept / Soda Shop
OAS veit hvem jeg er. Jeg er en egen sak på datamaskinene deres. Sak 509-510. Det er litt fint å vite, egentlig. At de veit de har screwed up og fortsatt betaler for det. Ha. Men jeg smiler likevel, for jeg er et hyggelig menneske å omgås, selv om det oppstår problemer. Forøvrig var vaktmesteren her og ordna opp i de tingene jeg skrev brev om i går, fantastisk kjapp respons. Jeg applauderer!
Hvorfor har alle studenthybler så stygge gardiner?
Atter en gang "hadde jeg sprunget så hadde jeg rukket det". Kanskje jeg bare liker å vente på holdeplasser? Nei, for jeg gjør jo ikke det. Venting er ikke på min topp ti-liste over favorittsysler.
Praksislæreren min er trener for landslaget i boksing!
14 Sept / You Can't Know It All
Nå har jeg nettopp lest i Menneskekroppen. Savner tiden da man lærte slikt av en tegnefilm om en mann med lang nese og skjegg som gikk rundt i organsystemene og fortalte om deres virkemåte. Steinar er bra, men ikke så bra. Man kan liksom ikke måle seg med skjeggemannen, uansett hvor bra man er. Jeg hører på soundtracket fra Shortbus, som forøvrig var en fin film etter min mening, mens jeg forfatter et brev til drift- og vedlikeholdsavdelingen ved OAS Studentboliger. Jeg har vasket klær, men ikke vært utenfor byggets tre dører enda. Så da bør jeg gjøre det. Man kan ikke bare sitte inne en hel dag, selv om man leser om kroppen og ellers gjør fornuftige ting. Man må ut. Så nå går jeg ut.
13 Sept / Heavy
I dag brukte jeg tre timer på å ikke finne en bukse. Det var kjedelig og jeg prøvde mange. I tillegg var det lørdag, med de folkemengdene det medfører i butikkene. Så drog jeg til IKEA med 25-bussen. Det er sannsynligvis ikke den kjappeste veien til Furuset, men med min forkjærlighet for kollektivtransport over bakken så passer det utmerket. Førti minutter med ipod og mulighet til å bare se ut vinduet og slappe av = perfecto. Gikk meg litt vill i kjøkken / soveromsavdelingen et øyeblikk, glemte å følge pilene, men var ellers ganske effektiv og kom meg tilbake på 25-bussen hjemover igjen klokken 16:51. Monterte min nye kommode smertefritt og uten hammer. Gir meg selv en medalje for praktisk oppgaveløsning på mange plan denne dagen. Og i tillegg oppdaget jeg en ny hylle på kjøkkenet, noe som toppa heile driden. Alt i alt en bra dag for oppbevaring, dog en dårlig dag for bukser. Kjøpte tre t-skjorter til 99,-.
8 Sept / Oppsummering
Nå har jeg bodd på studenthybel i én uke. Jeg trenger fortsatt en skohylle og en sofa. Ellers går det ganske bra. Mye spennende som skjer. Første kvelden på mine 14kvm fikk jeg underholdning i form av en gjeng trekkspillende italienere som kauka på plenen utenfor her. Jaja, tenkte jeg, det er sånn det skal bli. Dagen etter var det et korps som feira bursdag med trommer og cymbaler i huset på andre siden av plenen, og jeg tenkte jaja, nå har vi det gående. Tredje dagen var det et kor som sang Eye of the tiger, fjerde dagen også. I helga var det fest og på søndag var det ro, faktisk. I dag gikk brannalarmen. Så da gikk jeg ut, regna med at det var det man burde gjøre. Ble stående og snakke med ei som gikk tredje året på sykepleien, jada, vi snakker med fremmede om utdanning når man likevel står der og venter på brannbilen. Utdanning er spennende, hva? Hun anbefalte meg å ha et sett med varme klær liggende klare, bare sånn i tilfelle brannalarmen gikk om natten. Jeg tror ikke akkurat jeg kommer til å ordne med det... men takk for tipset. Det var den uka. Nå skal jeg se ferdig Forgetting Sarah Marshall, før jeg sovner og etter hvert våkner til en ny dag ca ti på sju for da er Svetlana oppe og dusjer- og rørene i dusjen bråker noe heftig. Wake up, America.
5 Sept / Omega 3
Det slår meg at jeg har en tendens til å svare i spørrende form. Som i dag, da en fyr i Bogstadveien spurte meg om jeg visste hvor Video Nova lå. Ja, ligger ikke det på hjørnet der? spør / svarer jeg. Er det mulig... Svar ordentlig da, jente! Men Video Nova LÅ på hjørnet og gutten var søt og han takket og jeg smilte og det var i det hele tatt et ganske så fint øyeblikk. Et moment. Jeg hadde forresten nettopp kjøpt meg to par nye sko da dette inntraff. Trenger jeg nye sko? Ja. Men ikke av denne typen. Men de var så fine og jeg har jo nok av penger (inntil videre!). Æsj, jeg må slutte å sløse. Det er forresten veldig varmt i sola, men iskaldt i skyggen. Så watch your back, du blir bedratt.
Ps. Han på Swag var en ganske fin fyr, han også. Han gav meg en omega3-drikk med High School Musical trykk på, det må jo ha vært et tegn. Litt sånn this could be the start of something new, liksom. Jeg tolker det i hvert fall slik.
30 Aug / Curious For You
Kald pizza til frokost er fint, det. Sovna før Disney Channel var ferdig med sendinga i går kveld, og sov som et barn resten av natta. Fikk med meg Hannah, men Phil from the future måtte dessverre være fra fremtiden uten meg. Jeg liker Phil, men jeg liker mer å sove. God dag, god dag! Loppemarked og Sporveismuseet neste.
29 Aug / These Four Walls
Merkelig å være tilbake på landjorda etter å ha vært i skauen i ei uke. Dvs skau og skau, når man kan høre isbilen ringe mens man sitter på utedassen så er det ikke mye skau. Men det var trær og vann og sol der. Masse sol. I fem dager. Føles som en evighet, uten at det er negativt ment på noen måte. Nå skal jeg tusle bort på Kiwi og se hva de har å by på av delikatesser før jeg mest sannsynlig vil innta denne føden i liggende stilling over hele sofaen. Er sliten, men glad. Kan enda kjenne vuggingen i kroppen etter to dager i kajakk. Nesten som å legge seg i fylla, bare med en bedre ettersmak. Ah. Mat og Disney Channel neste. Og te, hvis jeg fortsatt er våken.
24 Aug / Watching You Breathing
Den tjuende august i år stod 3858 studenter på venteliste til studentbolig i Oslo, noe som forøvrig var en økning på 40 prosent fra i fjor (VG 20.08.08). Jeg var bare én av nesten fire tusen, så jeg hadde egentlig gitt opp håpet. Kanskje burde jeg gjøre det oftere, for det funka fett. Så det er fint. Jeg er trøtt. Savner Greta Eidsvig.
19 Aug / Carry You Home
[leses med pakistansk-oslosk aksent]
- Skal vi ikke av her?
- Nei, vi skal av på Hausmannsgate. Dette er Holbergs plass.
- Hvorfor skal vi av på Hausmannsgate?
- Fordi det ikke er Holbergs plass!
Neidda, ingen tvil om at jeg er tilbake i byen hvor 1/4 av beboerne er etniske innvandrere. 25%. Det er ganske mye. Hvis jeg hørte riktig, da, under talen til denne pakistanske kjendisadvokaten. Åpningsseremoni ved Høgskolen i Oslo. Da var jeg altså i gang. Og jeg hater fadderuke like mye som sist.
Koser meg hos min søster på Grünerløkka mens jeg leiter etter bosted. Tråler hybeldåttenno og sender mailer til gudoghvermann. Og det rare er at jeg hver gang, hver eneste gang, er sikker på at jeg kommer til å få leiligheten. Dessverre viser det seg like mange ganger at rommet allerede er utleid. Jaja. Det årner seg nok, gjør det ikke? Satser på det! :)
3 Aug / Get Naked (I Got A Plan)
Jeg har hatt siste vakt på jobb. Feiret med nakenbading. Omtrent slik så det ut da Erik og jeg kasta klærne. Du kan se Erik strutte med stumpen omtrent midt i bildet:
Neida, jeg bare tuller. Det så selvfølgelig slik ut:
2 Aug / Førr ei dame!
Greta Eidsvig var innom igjen. Ingvild, sa hun. Kan jeg bare sette den posen her der? Hun nikket over kassa. Selvsagt, sa jeg. Da jeg så hun kom bort for å hente den igjen, den står jo ikke så hendig til, reiste jeg meg for å hjelpe henne, men da hadde hun allerede lagt seg ned på alle fire og kravlet under kassa for å dra posen frem. Jeg ble stående og se på, amazed. Ikkje bare ser ho gått ud, ho e SPREG au! Førr ei dame!
(trykk på greta for å se større tegning)
1 Aug / LOVLIG BLOND
Jeg er generelt mer inspirert til å skrive når jeg er på jobb. Antakeligvis fordi det jeg gjør der er så lite krevende at kreativiteten blomstrer. Eventuelt kan det være fordi det er så mange morsomme folk som dukker opp. For eksempel har vi en kunde som minner så utrolig om han "kjempen" i Lovlig Blond. Han er svær, liksom. Og jeg er så glad i ham. Han virker så uttafor. Så jeg smiler til ham og er litt ekstra hyggelig. For hyggelig er jeg jo mot alle. Bortsett fra "han ekle", da. Han er jeg bare likegyldig mot. Men jeg begynner å bli bedre, har kanskje smilt sånn halvveis en gang... Men han er jo som sagt ekkel, og Stine ser ikke engang på ham, så jeg føler meg ganske medmenneskelig i forhold til isdronninga på Narvesen. De jeg derimot smiler STORT til er de gamle. Jeg liker dem. Spesielt han som var innom litt over ni i kveld, og sa: "Du smile nå ennå det e tidli ellar seint, du!" Han er så skjønn. Så han smiler jeg alltid masse til. Og da blir han glad og så blir jeg glad og alle har det bra. Men jeg var litt sur før han kom. Sånn ca 18:40, som jeg har skrevet på en lapp. Jeg er som sagt ofte inspirert når jeg er på jobb, så da skreiv jeg litt på en VG-blokk. Og 18:40 var jeg altså sur. Jeg er sur, står det. Slår varene inn. Gidder i hvert fall ikke å smile. Men så kom det visst en polakk som sa hei og smilte så stort at jeg ikke klarte å la være å smile tilbake. Det slår meg hvor vanskelig det er å avstå fra å smile når noen smiler til deg... Jeg skrev enda en lapp på jobb, men den har jeg mista, forhåpentligvis ikke på pauserommet eller i butikken, for jeg tror den omhandler surmuling og at jeg kun overlever fordi jeg bare har én vakt igjen. Så vi satser på at ingen finner den lappen. RemaTusen er i nedgangstider. Folk sier opp i hytt og pine, det er drama drama drama, og det er det jeg sier; Uten Cedõ faller Rema fra hverandre. Kom deg hjem fra ferie, vi trenger deg mer enn Polen gjør. Polakker altså. Jeg liker dem!
28 Juli / "Taounus me nye fella"
En stk 30-40 år gammel mann KUN iført en minimal badebukse vandrer inn på Rema 1000 litt over fire en mandag ettermiddag. Er dette normalt? Definer normalt, ok, blablabla, etc etc... Jeg måtte trekke på smilebåndet, bokstavelig talt. Mannen som stod to plasser før speedo-lars i køen smilte også. Kanskje av Lars, kanskje til meg. Kanskje litt begge deler, poeng er at han var supercute. Var like før jeg spurte om han ville parre seg med meg. Han bør helst komme innom igjen, jeg er her hele uka med gode tilbud for unge og gamle! Har vært i Risør og chilla en uke, og jeg ser nok fortsatt godt ut, for i dag var det to polakker som tok bilde av meg. Det skjønner jeg godt. Det kan alltids hende at han ene tok bilde av han andre mens han pakket i varene sine, men det skjønner jeg i såfall ikke like godt. Så jeg holder meg til at jeg så godt ut. Det er forresten helt ok med polakker. Jeg har nemlig nettopp lest Muleum, hvor hovedpersonen ender opp med å gifte seg og leve lykkelig resten av sine dager sammen med en veloppdragen polsk flislegger ved navn Krzysztof, så det går bra å bli tatt bilde av. Jeg er svett etter en lang arbeidsdag. Gleder meg til å spille Ludo med kongen og hans menn til høsten.
14 Juli / The Winner Takes It All
Av og til lurer jeg på om jeg bare skulle ha flyttet inn i en garasje. De er jo billige og tilgjengelige over hele Oslo. Å dusje og lage mat hadde kanskje blitt litt problematisk, men jeg hadde nok funnet en løsning. F.eks. kunne jeg jo spist på restaurant hver dag, ettersom jeg ville hatt flere tusen ekstra i måneden grunnet den billige "hus"leia. Og dusje kunne jeg gjort på Domus Athletica. Hmmm... Det frister mer og mer... Heller det enn Anker, visstnok. Jeg tør ikke bo der etter alt jeg har hørt om det stedet. Så da blir det ingen underskrift på den kontrakten. Det er morsomt med livet. Det gjør akkurat som det vil, det. Og forresten tror jeg kanskje PCen til pappa er gått i stykker. Whoops. Får man torden/lyn-skader igjen på forsikringa?
13 Juli / Ekko Ekko
Eg he fire av dei. Fire av dei, ja. Åsså ska eg ha tjue Prince mild. Tjue Prince mild, ja. Konne eg fått tusen ekstra? Tusen ekstra, ja. Jeg er som et førbanna ekko når jeg er på jobb! Aaaargh, jeg blir gal. Nå har jeg i det minste fri i tre dager, så da skal jeg unngå gjentakelse så langt det er mulig. Ellers tilbringer jeg dagene med å se Disney Channel Original Movies, og i kveld er det sneak-peak på High School Musical 3! Veldig stort for meg! Erik, Marianne og jeg har spilt Kortskalle og du kan si: "Det sko hon ikkje ha gjort". Mamma mia, here I go again. Søndag. Jeg hviler armen. Å slå inn flere tusen varer til dagen tar på.
07 Juli / In The Middle Of Summer
Jeg sitter på sofaen i jobb t-skjorte og oppklipte dongerishorts som en gang var en bukse. En utslitt bukse. Masse hull. Jeg skulle egentlig kaste den, men litt klipp klipp her og litt klipp klipp der, taddaaah. Skapet er rydda og halvparten av klærne på vei til den tredje verden (snart). I mellomtiden går jeg på jobb for å tjene mer penger så jeg kan kjøpe flere klær som jeg kan sende avsted om et par år. Circle of life, på sitt vis.
Det er in the middle of summer (summer!) og Stine og jeg har vært på Dydland på ferie. Der fant vi ut at Stine er elendig i Ludo, Stigespill og diverse terningspill. Hun er også en dverg når hun kommer ut i sitt naturlige miljø (skogen). Det er heller aldri for dårlig vær til å sole seg, man må bare utnytte de solgløttene som dukker opp. Min farfar har forresten også verdens kuleste boblejakke, og vinduene på bilen til Stine kan ikke åpnes. Gjett at det gjør bomstasjoner ekstra morsomme.
25 Juni 08 / Pretty. Odd.
Hove var dødsbra! Panic at the disco var dødsbra! Ikke tro på anmeldere som sier de ikke levde opp til rollen som headliner, det er pur bullsh*t. Vi elska det, og ifølge folk backstage elska Panic det også. De kom visstnok hoppende ut og skrek "This was seriously the best show I have played in ages!" Det er i hvert fall seriously the best show I've been to in ages, så den er grei.
- Panic At The Disco
- Brendon Urie
- Ryan Ross
22 Juni 08 / The Beginning After The End
Jeg leser Stieg Larsson. Siden alle andre gjorde det forrige sommer er jeg kul og leser dem denne sommeren. Litt oppskrytt må jeg si jeg synes de er, bøkene om Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander med venner. Men jeg veit ikke hvordan krim pleier være, jeg, kanskje er de bra til å være krim. Jeg leser, i hvert fall. De er helt klart bedre enn "Tjue", som jeg har prøvd å begynne på tre ganger tidligere og aldri kommer videre i. Det regner i min ferie. Masse. Så jeg leser. Om to dager skal jeg på festival på Tromøya og det tror jeg blir bra, uavhengig av om det blir opphold eller ikke. Tralalalalala. Nok om det. Nok om været. Kan'ke gjøre noe med det uansett! Så nå tror jeg jommen jeg skal gå og legge meg i badekaret. Hadde jeg hatt en stamp hadde jeg lagt meg i den, heller. Men jeg har ingen stamp. Synd for meg. Men jeg smiler og er glad likevel - til tross for mangel på kontroll på det aller meste. Paulo Coelho sier:
Det finnes øyeblikk i livet
da det eneste mulige valget
er å miste kontrollen
Foreløpig har jeg den i sjakk. Men når tiden kommer skal jeg slippe taket litt og litt for så å miste den fullstendig. If you love somebody, set them free osv. It's a new day.
10 Juni 08 / ENGLISH SUMMERRAIN
Jeg har store problemer med å komme meg opp om mårran. Er kanskje ikke så rart, er ingen annen grunn til å stå opp enn det å stå opp i seg selv. I går sov jeg til to. Det er ubrukelig, det. I dag står jeg opp halv ti og tenker det er sol, men så begynner det å regne, og selv om jeg var lei av sol, så er det kjipt at det regner. Jeg drikker te og er trøtt. Det blåser.
9 Juni 08 / SMALLTOWN SUPERSOUND
I dag har Renée og jeg vært på jazzkonsert!
